Det er bred oppslutning om at smarte bygninger med smart finans tilfører verdi ved å levere hurtighet og fleksibilitet i den «nye normalen».
Siemens Financial Services (SFS) har kommet med en ny innsiktsstudie som beregner kostnaden for offisielle mål for energikonvertering for bygninger innen 2040. Modellen dekker fem sektorer i fjorten land: kontorer, sykehus, produksjon, offentlige bygninger og utdanning.
Studien har følgende funn:
Bare smarte bygninger kan fullt ut støtte returnerende beboere til tross for de mange pressene inkludert hygiene, sikkerhet og miljøbestemmelser. I et budsjett-innskrenket miljø blir besparelser i energieffektivitet i økende grad sett på som det ideelle startpunktet for transformasjon til smarte bygninger.
Ny forskning fra Siemens Financial Services (SFS) anslår kostnaden for offisielle mål for bygningsenergikonvertering frem til 2040 i fem sektorer i Norge.
Disse er:
- Kontorer (1,510 milliarder NOK)
- Sykehus (230 millioner NOK)
- Produksjon (910 millioner NOK)
- Offentlige bygninger (170 millioner NOK) og utdanning (1,480 milliarder NOK)
Smarte finansløsninger spiller en stor rolle i muliggjøringen av fremtidige besparelser som kan brukes til å finansiere konverteringskostnadene
Dokumentet, med tittelen Smarte bygninger: Verdien i den «nye normalen», identifiserer besparelser på energieffektivitet som det ideelle startpunktet for smart bygningstransformasjon (enten som en enkel investering, eller som en serie med voksende prosjekter), hvor smarte finansieringsteknikker spiller en stor rolle i muliggjørelsen av disse fremtidige besparelsene for å finansiere kostnaden ved konverteringen.
Blant nøkkeldriverne som for tiden fremskynder smart bygningskonvertering er:
- Pandemi-press, som krever intuitive evner til å beskytte beboeres sikkerhet og rettferdiggjøre beholdelse av aktiva
- Økonomiske drivere – forsterket av pandemien – driver søket etter kostnadseffektivitet i bygninger, spesielt gjennom energieffektivitet
- Arbeidsmønstre, påvirker bygningsetterspørsel og -bruk
- Merverdi, ikke bare gir smarte funksjoner økte leie- og aktivaverdier for bygninger, men bygninger som ikke konverterer kan bli foreldet og synke radikalt i verdi.
Det er to hovedtyper av smarte finansieringsteknikker som muliggjør energieffektivitetskonvertering og smart implementering. Først er det hele bygningsordninger, hvor energibesparelser brukes til å finansiere kostnadene for en fullstendig modernisering.
For det andre kan bygningseffektivitets- og smart bygningsprosjekter foretas i mindre, voksende trinn. Her kan kostnaden for konvertering spres over en finansieringsperiode -forvalting av kontantstrøm ved å innrette utgifter etter raten av energibesparelser.
– Måten offisielle bygninger brukes på har endret seg dramatisk på tvers av sektorer det siste året, sier Christian Hermansen, Vertical Sales Professional, Siemens Financial Services, Norge.
– Eiere må investere nå for å gjøre bygninger trygge og egnede for beboere, men de bør også vurdere hvordan smarte finansløsninger sammen med smart teknologi kan forbedre den underliggende driftskostnadsbasen for aktivaene deres på lang sikt.
Metodologi
GABCs offisielle forutsigelser for kumulative energieffektivitetskonverteringsrater for bygninger nødvendig for å oppfylle internasjonale klimaendringsmål ble beregnet til 2040. Resultatet ble så multiplisert med gjennomsnittlig konverteringskostnad for energieffektivitet per m2. Til slutt med kostnader og konverteringsrater kombinert med data om m2-eiendommen i 14 land på tvers av kontorer, sykehus, produksjon, offentlige by og utdanningssektorer.
