En av kategorinyhetene i årets Packnorth Award er «Brukervennlige emballasjer» med formålet å drive utviklingen av emballasje som fungerer for så mange som mulig. Denne kategorien setter forbrukeren i sentrum og markerer at det er på tide å ta brukervennlig emballasje på alvor. Kategorien er etablert i samarbeid med Reumatikerförbundet i Sverige, hvor Stina Nordström er generalsekretær. Slik ser hun på situasjonen.
Hvor vanskelig skal det egentlig være å åpne en emballasje? For millioner av mennesker er svaret: altfor vanskelig. Små plastfliker som ikke lar seg gripe, lokk som krever mer håndstyrke enn mange har, fastsittende korker med for liten gripeflate og innbruddssikre legemidlespakninger. I hverdagen skaper dette frustrasjon, behov for hjelp – og i verste fall at man tvinges til å avstå fra å kjøpe et produkt.
I år lanseres en ny konkurransekategori i Packnorth Award, «Brukervennlige emballasjer». Hensikten er tydelig: å oppmerksomgjøre, belønne og fremme utviklingen av emballasje som fungerer for så mange som mulig. Det var Reumatikerförbundet som tok initiativ og foreslo den nye kategorien. Stina Nordström er generalsekretær i forbundet.
Hvordan kom det seg at dere tok kontakt og foreslo en ny konkurransekategori?
– Det har vært konkurranser om det meste når det gjelder emballasje, men sjelden om inkluderende design. Vi syntes rett og slett tiden var inne. Reumatikerförbundet gjennomfører undersøkelser om problemene for å spre innsikt i hvordan dårlig utformet emballasje skaper utfordringer for så mange mennesker.
– Reumatikerförbundet har jobbet lenge med emballasjespørsmålet og gjennomfører regelmessige undersøkelser om hvordan emballasje påvirker menneskers hverdag. Vi jobber på ulike måter for å spre innsikt i hvordan dårlig design skaper problemer for mange mennesker. Dette fordi dårlig utformet emballasje er et stort problem i hverdagen for våre medlemmer og mange andre.
– Vi har kontaktet bedrifter om emballasje som ikke fungerer. Vi har løftet fram konsekvensene av dårlige løsninger. Nå vil vi også løfte frem emballasje som faktisk fungerer – også for forbrukere med nedsatt håndfunksjon.
Hvor stor er målgruppen som påvirkes av manglende brukervennlighet?
– Den er stor og vokser stadig fordi befolkningen blir eldre og håndfunksjonen reduseres allerede i 60-årsalderen. Minst 1,5 millioner mennesker i Sverige lever med diagnostisert nedsatt håndfunksjon. Mørketallene er store. Årsakene kan være revmatisk sykdom som artritt eller artrose.
– Håndfunksjonen påvirkes også ofte etter slag, ved multippel sklerose (MS), diabetes og ryggmargsskader. Innen 2030 vil hver fjerde innbygger være over 65 år ifølge estimater fra SCB. Sverige er på ingen måte unikt i sin demografiske utvikling, så behovet for lett håndterbar emballasje vil vokse globalt. Likevel er brukervennlighet ofte en glemt parameter i emballasjeutviklingen. Dette ønsker vi å endre på.
– Det er heller ikke bare mennesker med håndproblemer som påvirkes. Mange emballasjer er for vanskelige å åpne for kvinner, som i snitt har 40 prosent lavere håndstyrke enn menn.
Hva håper du den nye konkurransekategorien vil føre til?
– Vi håper selvfølgelig at den vil stimulere produktutvikling mot mer lett håndterbare løsninger. En annen effekt vi håper på, er at brukervennlighet tas på alvor. Vi tror også at dette kan få mange aktører til å innse at det er lønnsomt å satse på emballasje som fungerer i hverdagen.
Finnes det særlig problematiske emballasjetyper som dere ofte får tilbakemeldinger på?
– Ja, absolutt. Legemiddelemballasje skiller seg alltid ut i våre undersøkelser. Andre typer som mange sliter med, er juice- og meierikartonger, PET-flasker, vakuumpakket kaffe, kjøttpålegg i plastemballasje, hermetikkbokser, forpakninger med trekkring, og glasskrukker med metallokk.
Hvordan påvirker utilgjengelig emballasje selvstendighet og livskvalitet?
– Svært negativt, helt klart. Det er ikke hyggelig å måtte be om hjelp som voksen. Å ikke kunne håndtere sin egen medisinemballasje kan dessuten være direkte farlig. Det er også vanlig at folk skader seg når de bruker kniver, sakser eller andre verktøy for å få opp emballasjen. Jeg tror alle kan kjenne seg igjen i frustrasjonen som oppstår når en forpakning er vanskelig å åpne.
Finnes det eksempler på at folk helt avstår fra produkter på grunn av emballasjen?
– Ja, det gjør det. Når vi har spurt våre medlemmer om de noen gang har valgt bort et produkt fordi de er usikre på om de klarer å åpne det, og i stedet velger en forpakning de vet fungerer, svarte litt over 55 prosent ja.
– At tallet er så høyt blant våre medlemmer, overrasker oss dessverre ikke. Dette burde være noe produktutviklere tenker over. Forbrukeren skal kunne elske produktet – ikke tvinges til å avvise det på grunn av emballasjen.
Hva kjennetegner en virkelig brukervennlig emballasje?
– Problemet med mange emballasjer er at det ofte bare finnes ett grep, for eksempel pinsettgrepet, som fungerer for å åpne den. Om man har nedsatt funksjon i akkurat dette grepet, er man utestengt. Derfor bør man tilby flere måter å gripe både emballasjen og åpneren på.
– Det bør også kreves så lite kraft som mulig og tilbys en stor gripeflate. Ingen skarpe kanter i gripeområdene, og man bør unngå doble forseglinger. Det er viktig å utforme emballasjen slik at begge hendene kan få støtte og motkraft. Da kan den styrken man har, brukes på selve åpningen i stedet for å bare holde fast.
Mener du at emballasjebransjen tar nok hensyn til personer med nedsatt håndfunksjon i dag?
– Nei, dessverre ikke. Noen ganger skyldes det uvitenhet og gamle vaner. Selvfølgelig finnes det unntak, men det kommer altfor sjelden nye, smarte løsninger. Noen ganger går ting også for fort, noe som kan skape problemer. Et eksempel er EUs plastdirektiv, der korker på drikkeflasker skulle festes permanent. Det ble ikke bra. Mange muligheter til å modernisere designet gikk tapt. Vi tror produkt-eierne må etterspørre bedre løsninger for å få fart på innovasjonen.
Hvordan kan en konkurransekategori som denne bidra til virkelig endring?
– Vi håper produsentene innser at emballasjens funksjon er viktig for hvordan forbrukeren oppfatter merkevaren. At bedriftene blir motivert til å tenke nytt og ta utgangspunkt i alle forbrukeres opplevelser. Dersom emballasjen fungerer for personer med ulike typer nedsatt håndfunksjon, fungerer den for alle. Lettåpnet emballasje bør ikke ses som en særtilpasning, men som en konkurransefordel.
Reumatikerförbundets engasjement i emballasjespørsmålet er langt fra nytt, ikke sant?
– Spørsmålet om lettåpnede og lett håndterbare emballasjer har forbundet jobbet med lenge, i ulike former og avhengig av tilgjengelige ressurser. For over 20 år siden hadde Apoteket AB et temaår om revmatisme. Revmatiske pasienter ble sett på som en stor og viktig kundegruppe. Man ønsket å finne ut hvilke problemer personer med revmatisme opplevde som mest belastende i hverdagen. Apoteket utførte en såkalt PDS-studie, som rangerte problemer relatert til revmatiske sykdommer. Studien viste at utfordringer med å åpne legemiddelemballasje kom på åttende plass, etter eksistensielle problemer som smerte, søvnproblemer, arbeidsuførhet osv.
– Dette ble startskuddet for Reumatikerförbundets arbeid med å påvirke utviklingen av mer brukervennlig emballasje. I dag tilbyr forbundet produkttester der personer med nedsatt håndfunksjon vurderer produkter for bedrifter som vil sikre at emballasjen fungerer for alle.
Hvis du har en brukervennlig emballasje som passer i denne kategorien, kan du kontakte Kristina Heilborn i Reumatikerförbundet. All informasjon om Packnorth Award finner du her.
Reumatikerförbundet – Sveriges største pasientforbund
Reumatikerförbundet ble grunnlagt i 1945 og er Sveriges største pasientorganisasjon med nærmere 40 000 medlemmer og rundt 150 lokalforeninger over hele landet. Forbundet samarbeider tett med Ung Reumatiker, som jobber for barn, ungdom og unge voksne med revmatisk sykdom.
