På Holdbarmessen tirsdag 14. februar ble det holdt en paneldebatt med tema «Hvilke utfordringer står emballasje-bransjen ovenfor?». Men det ble raskt klart at det diskusjonen dreide seg om var resirkulering av plast.
Debattleder Ola Ronæss fra Circular Packaging Cluster holdt en lang innledning om arbeidet til denne klyngen. En flaskehals i overgangen til en sirkulær plastøkonomi er bruk av resirkulert plast. I dag brukes altfor lite resirkulert plast, mye på grunn av utfordringer med kvalitet, stabile leveranser og pris. I 2018 utviklet Forum for sirkulær plastemballasje et veikart som identifiserte et antall hovedgrep for å nå gjenvinningsmål innen 2025 og 2030.
Handelens Miljøfond har lansert 9 prinsipper for god plastøkonomi, og andre analyser for en mer sirkulær og bærekraftig emballasjebruk er utviklet. I 2022 kartla Circular Packaging Cluster 9 hovedblokkeringer for sirkulær emballasje og adresserte flere systemiske endringer og innovasjonsbehov, nødvendige for å nå målsetningene. Likedan slår kartleggingen fast at de 9 blokkeringene må løses i sammenheng og ikke hver for seg.
Paneldeltakerne var fra alle deler av emballasjens sirkulære verdikjede, fra designeren til avfallshåndtereren, via representanter fra Norsk Standard og Grønt Punkt.
Det var generell enighet om at noe må gjøres og man var jo også klar om at det vil komme en forordning fra EU som man vil måtte forholde seg til. Mange mente også at Norge var i en god posisjon til å kunne ta en ledende rolle og være et pilotprosjekt for videre implementering, tatt i betraktning at vi er flinke til å omfavne ny teknologi.
Karl Johan Ingvaldsen fra Plastretur ivret for et nasjonalt plastsorteringsanlegg, hvor man skiller forskjellige typer plast fra hverandre for videre foredling til nytt bruk. Grunnen til at dette bør være nasjonalt og ikke regionalt er at vi er for få i vårt land til at mengdene blir store nok om man skulle ha hatt slike anlegg lokalt. Også når det gjelder gjenbruk av plasten etter at den har blitt granulat eller pellets er vi til og med kanskje for få i Norge, slik at videre behandling kanskje bør ses i et nordisk perspektiv. Det er også et uttalt mål at plast som er utviklet for matemballasje også etter gjenvinning bør brukes til samme formål, og ikke til et hvilket som helst annet plastbasert produkt.
Terje Skovly fra ROAF fortalte fra det arbeidet de gjør med sortering at det bør være felles retningslinjer for avfallssortering fra husholdningene, slik at det ikke blir forskjell fra kommune til kommune hvor mange forskjellige kategorier man skal sortere søppel i. Flytter man fra et sted til et annet blir det i dagens situasjon et annet sett regler å forholde seg til.
Sina Marie Lystvet fra Grønt Punkt adresserte også vandrehistorier som går blant forbrukerne om at sorteringen ikke har noe for seg, da «alt blir jo likevel bare brent». Hun hadde også et poeng om at det ofte er markedsavdelingene i selskapene som er bremsekloss i det å fremskaffe nye emballasje som er bærekraftig. De har gjerne diskusjoner med designere angående valg av materialer, farger og andre miljøfaktorer, men så strander prosjektene på at markedsavdelingen ikke synes at de nye emballasjene er salgbare nok, og så går de for noe som ikke er like miljømessig bra.
Terje Skovly sa seg enig og fortalte om et prosjekt de hadde hatt med Sørlandschips, hvor de hadde kommet frem til en god emballasje, men så valgte potetgullprodusenten å gå sin egen vei.
Eirik Bergh fra MCC hadde med seg en emballasje som var et vellykket resultat fra et samarbeidsbrosjekt, en ketsjupflaske fra Idun.
Fra Norsk Standard tok prosjektleder Sigridur Thormodsdottir til orde for at det er greit å bruke standarder som et verktøy til å få industrien til å holde seg innenfor visse rammer, men at det var viktig at man fikk konsensus fra bransjene og ikke bare trer regler ned over hodene på dem.
Designer Sindre Rosnæss, gründer og daglig leder fra Goods / Norwegian Trash jobber med å lage nye produkter av resirkulert plast. Han ønsket seg gjerne rammer å jobbe innenfor, bar de ikke blir for rigide.
