– Det går an å redusere bruken, men å slutte å bruke plast er en dårlig miljømessig løsning. Plast er et fantastisk material, problemet er det den er laget av.
Det sa Marius Gjerset i Zero under et frokostmøte i Forum for sirkulær plast 10. januar. Interessen er fortsatt stor for disse møtene, og denne gangen valgte Zero å leie et nabolokale for å få litt bedre plass.
Biobaserte materialer
Her ble blant annet Fortums planer om å bygge et gjenvinningsanlegg for plast presentert, og dette kan du lese om lenger ut i artikkelen. ZERO heier på økt bruk av resirkulert plast, da det er det fossile innholdet som ifølge Marius Gjerset er problemet.
– Resirkulering er kjempeviktig og det kan gjøres mye mer enn i dag. Men det går ikke an å satse på 100 prosent resirkulering. Vi i Zero har fokus på at fornybart råstoff trenges i tillegg til de andre løsningene, sa Marius Gjerset.
40 prosent av den plasten som produseres i dag går til emballasje, og Gjerset mener at vi bør øke resirkuleringen så mye vi klarer for å redusere bruken av fossil plast. Hvis verden skal slutte å bruke fossil energi, må vi ifølge Gjerset bruke biobaserte materialer.
Livsløpsanalyser viser klimaeffekt
– Det finnes fossilfri plast for de fleste bruksområder. Og det er mulig å kunne produseres nok til å erstatte all fossil plast, men ved å øke resirkuleringen, vil ikke det bli nødvendig.
Det er imidlertid ikke helt opplagt at alle biobaserte materialer gir reduserte klimautslipp, selv om noen av dem gjør det. Derfor er ILUC-direktivet innført i Norge, og Kaya Grjotheim og Thea Johnasen fra Miljødirektoratet kunne fortelle at det nå gjøres omfattende livsløpsanalyser om klimautslipp.
Tiltaket er opprinnelig innført for å måle effekten av biodrivstoff, men ifølge Miljødirektoratet vil ILUC også bli brukt for å måle risiko for avskoging på grunn av utvinning av palmeolje.
Sertifisering av verdikjedene
Selskapet ISCC utfører sertifisering av produksjonskjedene for bioplast og har Elopak som et av sine 112 medlemmer. Over 20.000 sertifikater er utstedt siden selskapet startet opp i 2010. Ideen bak ISCC er at hvert ledd i verdikjeden skal sertifiseres individuelt.
– Vi utfører ikke sertifiseringen selv, men får andre byråer til å gjøre den jobben for oss. Dette integritetsprogrammet gjør at vi kan kontrollere sertifiseringsbyråene og avsløre svindel, forklarte Peter Hawighorst som hadde tatt turen fra Tyskland til Oslo.
– Vi sertifiserer avlinger mens de er i jorden, samt avfall og rester som kan brukes i sirkulær økonomi og fornybare, ikke-biologiske materialer. CO2 er et eksempel.
Massebalanseprinsippet
Elopak benytter et beskyttende lag med PE på inner- og yttersiden av sine kartonger. Selskapet har faset inn fornybar PE fra Braskem og PE laget av tallolje.
– Tallolje er veldig lik fossil olje og kan crackes til etylen. Massebalansesystemet tilsier at vi kan blande fornybart råstoff gradvis inn i den fossile. Sertifiseringen er også et kvalitetsstempel, og en gang i fremtiden håper vi å være 100 prosent fornybare. Marianne Groven i Elopak.
I tillegg til Elopak er bedrifter som Braskem, Neste, UPM, Total og United Caps medlemmer av ISCC.
Les mer om Elopaks satsing på fornybar plast
Bygger plastgjenvinningsanlegg i Norge
Mange produsenter ønsker å øke bruken av resirkulert plast, men foreløpig har tilgangen på materialer av god nok kvalitet vært et problem. Etter at Kina sluttet å ta imot resirkulert fra Europa, har det oppstått et stort behov for flere gjenvinningsfabrikker.
Norges største strømleverandør og besitter av landets største energigjenvinningsanlegg vil nå bygge Norges største plastgjenvinningsanlegg i Oslo-området.
– Vi er i dialog med to mulige steder enten øst eller vest for Oslofjorden. I Finland har vi fra før det største plastgjenvinningsanlegget i Norden. Vi skal gjøre det samme i Norge, men i betraktelig større skala, fortalte Lisa Sollie Moen i Fortum.
Den nye fabrikken får automatisk sortering av plast, avansert vaskeanlegg og granuleringsanlegg. Anlegget skal ha kapasitet på å ta imot cirka 30.000 tonn, og av denne vil de få ut cirka 17-20.000 tonn granulat.
Husholdnings- og industriplast
Plasten skal samles inn fra husholdninger og direkte fra industrien. Fortum ønsker også å ta imot miksfraksjoner som andre anlegg ikke kan gjenvinne, samt ferdig sortert plast fra andre anlegg.
– På den nye fabrikken skal vi lage granulater av LDPE, HDPE og PP. Emballasje laget av PS, PET og miksfraksjoner vil vi sortere ut og sende til andre som er flinkere på denne typen plast.
Målet er at plastgranulatet som lages i Norge skal ha høy kvalitet, og erfaringer med anlegget i Finland skal tas med for å oppnå dette.
– Men det må gjøres noe politisk med måten plast samles inn på i Norge. Det lukter mat av det ferdige granulatet dersom plasten har blitt samlet inn sammen med mat, sa hun.
Anlegget er forventet å stå ferdig om to år.
