Nordmenns forkjærlighet for taco fører til et regelrett fjell av avfall i form av brukt emballasje. Men avfallet blir tatt godt hånd om, så lenge det leveres inn.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder innsamling og resirkulering av glass- og metallemballasje. Nesten all emballasje av denne typen smeltes om og blir til nye produkter.
På topp
– I Norge samler vi inn 90 prosent av all glassemballasje og 82 prosent av all metallemballasje, sier Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef i gjenvinningsselskapet Syklus.
Dette er svært positivt når tacosesongen setter inn. For når høsten melder seg, kommer tacomiddagene på bordet i mange norske hjem. Ifølge Frukt.no spiser vi 14.128.000 taco-, tortilla- og fajitamiddager hvert år (2013-tall).
Tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at tacoforbruket er økende her i landet.
– I februar 2011 spiste ni prosent taco ukentlig. I november 2015 var andelen økt til 11 prosent. Vi antar at økningen i denne perioden har vært relativt jevn, sier Gerd Byermoen, informasjonssjef i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Dette skaper et formidabelt emballasjeberg.
Vi spiser stadig mer taco
44 prosent av oss – altså vel to millioner mennesker – spiser taco minst en gang i måneden. I gjennomsnitt spiser nordmenn 6,2 tacomiddager hvert år. Økningen tilsier dermed at vi ved årsskiftet var oppe i 14.400.000 slike middager per år.
I en vanlig tacomiddag for en familie går det gjerne med en pakke tacoskjell, en pakke lefser (tortillas), krydderblanding, et par glass med tacosaus og en pakke rømme. Det utgjør om lag 30 gram plast, 50 gram papp, 285 gram glass og 10 gram metall. I tillegg kommer gjerne noe aluminiumsfolie.
I løpet av ett år blir det totalt 5414 tonn taco-relatert emballasje, hvorav glass og metall utgjør 4115 tonn. Det betyr at tacomiddagene «produserer» vel 104 tonn emballasje hver eneste uke.
Evig syklus
– Totalt samler vi inn mer enn 80.000 tonn glass- og metallemballasje hvert år. Det gjøres i samarbeid med kommunene og ulike interkommunale selskaper, sier Gunhild Solberg i Syklus, som omfatter Norsk Glassgjenvinning AS og Norsk Metallgjenvinning AS.
I tillegg vet vi at norske husholdninger årlig leverer inn nesten 30.000 tonn plastemballasje.
På Onsøy ved Fredrikstad har Syklus et av verdens mest moderne anlegg for glass- og metallgjenvinning. Det bidrar til at en stor andel av all glass- og metallemballasje samles inn og blir til nye produkter.
Den miljømessige gevinsten ved innsamling av denne type emballasje, er stor. Glass-, metall- og plastemballasje egner seg nemlig meget godt til gjenvinning, siden både glass og metall kan smeltes om nesten i det uendelige. Alt som leveres inn går dermed inn i en evigvarende syklus.
Oppfordre folk til å levere inn emballasjen
Grønt Punkt Norge oppfordrer nordmenn til å være med på emballasjedugnaden.
– Vi ser at nordmenns forkjærlighet for taco genererer store mengder emballasje. Da er det ekstra viktig at denne mengden samles inn og går til materialgjenvinning, sier Jeanette Sandsgaard, markedssjef i Santa Maria Norge.
– Jeg oppfordrer alle nordmenn til levere inn slik emballasje, slik at den kan gjenvinnes, sier Sandsgaard som setter pris på at Norge lykkes med retur og innsamling av emballasje.
– Returordningene blir stadig bedre kjent blant folk og flere enn tidligere kildesorterer ulike typer emballasje. Dette er gledelig, siden vi sparer miljøet, sier Sandsgaard.
Tips om kildesortering kan du få her
