Vant priser for årets beste plastgrep

Lerum, Arla, Trioworld Lundin og Den Stolte Hane vant årets Plastløftepriser for sin innovative og bærekraftige emballasje.

Fire bedrifter ble hedret med Plastløfteprisene 2025 etter å ha utmerket seg med emballasjeforbedringer i året som har gått. Prisene ble delt ut onsdag 9. april, da store deler av emballasjebransjen var samlet på Sommerro i Oslo.

– Årets prisvinnere har satt standarden høyt og viser at det lønner seg å satse på mer sirkulære emballasjeløsninger. Alle bedriftene som har tatt Plastløftet inspirerer resten av næringslivet til å følge etter og viser at emballasje er en viktig del av bedrifters miljøforbedringer, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Plastløftet ble startet i 2019 av Grønt Punkt Norge, for å få flere bedrifter til å forplikte seg til å jobbe for en mer sirkulær plastøkonomi. I år ble Plastløfteprisene delt ut for sjette gang.

Prisen for «Design for gjenvinning» fikk Arla Foods for sin nye emballasje til Apetina revet ost i monomateriale. Prisen for «Økt bruk av resirkulert plast» gikk til Trioworld Lundin for deres systematiske arbeid med å bruke mer gjenvunnet husholdningsplast. Prisen for «Reduksjon av unødvendig plast» fikk Lerum for sin nye emballasje til saft og leskedrikke, hvor de blant annet har endret flaskedesign og etiketter. «Holdbarhetsprisen» gikk til Den Stolte Hane for deres overgang fra skåler til gjenvinnbare PP-poser på mesteparten av sortimentet til storhusholdning og industri.

Grønt Punkt Norge ønsker å fremheve at det ikke bare er prisvinnerne som fortjener heder og ære. Til sammen har 94 bedrifter gjennomført Plastløftet i 2024. I felleskap har de oppnådd følgende:

• Brukt 9.014 tonn resirkulert plast.
• Kuttet 1.316 tonn plast.
• Forbedret gjenvinnbarheten på 534 tonn plast.

– Alle som tar Plastløftet og alle som nominerer kandidater til Plastløfteprisen er pionerer i forbedringen av plastemballasje. Det er beundringsverdig hvor stor innsats alle medlemmene våre legger ned, sier Karl Johan Ingvaldsen som er administrerende direktør i returselskapet Plastretur.

Helt nytt emballasjedesign

Saft og leskedrikkprodusenten Lerum vant prisen for reduksjon av plast. Ved å gjøre en rekke endringer på flaskene sine har de til sammen spart 61 tonn plast i 2024. Flaskene har blitt tynnere og flaskehalsen kortere. I tillegg har de fjernet etiketter og byttet til tynnere strekkfilm.

– Det er positivt at de har forbedret flere aspekter ved emballasjen, som i tillegg øker fyllingsgraden og gir mindre utslipp ved transport, skriver juryen i sin begrunnelse.

Anerkjennelsen for emballasjearbeidet betyr mye for saftbygda i Sognefjorden.

– Dette setter vi utrolig pris på. Vi har gjennomført store endringer som ikke hadde vært mulig uten våre leverandører, ansatte og ikke minst kundene. Vi må også takke Grønt Punkt Norge for at de feirer tiltak som dette. Det gir oss inspirasjon videre, sier Hans Christian Bjerketveit som er direktør forretningsutvikling i Lerum.

De andre nominerte til prisen var Lantmännen Unibake for sine nye poser til Hatting-rundstykker og Hennig-Olsen for deres nye og tynnere isboks til Sørlandsis.

Juryens begrunnelse

LERUM AS (vinner):Lerum har revitalisert saft og leskedrikkporteføljen i 2024. I dette arbeidet har de lykkes å redusere plastbruken i flaskene med 12 %, som sparer over 52 tonn plast, har kuttet halsetikettene som sparer 2,6 tonn plast og gått over til en tynnere strekkfilm som sparer 6,2 tonn plast. Totalt reduserer dette plastbruken med 10 % som utgjør nesten 61 tonn plast. I tillegg bruker de 12 tonn mer gjenvunnet plast ved at de har gått over til krympefilm med 30 % gjenvunnet plast, og redusert mengden papp i D-pakken, som reduserer pappbruken med 900 kg. Disse tiltakene bidrar til mer effektiv produksjon som reduserer svinn og energiforbruk, og øker fyllingsgrad som resulterer i mindre utslipp fra transport. Det er positivt at de har forbedret flere aspekter av emballasjen sin og oppnådd så gode resultater.

LANTMÄNNEN UNIBAKE NORWAY AS: I 2024 byttet Lantmännen Unibake fra et PA/PE laminat til PE monoplast i posene på Hatting-porteføljen ved bakeriet i Lier. I tillegg til å gjøre plasten gjenvinnbar har det resultert i tynnere poser. Dette reduserer plastbruken med 6 tonn i året hvis man bare ser på produktene som ble erstattet direkte og over 11 tonn hvis man inkluderer nylanseringene i 2024. Det er bra at en overgang til et gjenvinnbart materiale også resulterer i redusert plastbruk.

HENNIG-OLSEN IS AS: Hennig-Olsen Is lanserte i 2024 sin nye Sørlandsis-serie i ny emballasje og reduserte med dette plastbruken med 45 tonn. Etter omleggingen i 2018 som resulterte i en besparelse på 50 tonn var de skeptiske til om de ville klarer å redusere ytterligere. Dette lykkes de likevel med gjennom utstrakt testing og tett samarbeid med leverandøren Skanem Bergen. Det er positivt å se at de stadig jobber med å forbedre emballasjen og ikke slår seg til ro med resultatene de oppnådde i den forrige forbedringen.

88 prosent gjenvunnet husholdningsplast

Prisen for økt bruk av resirkulert plast gikk til Trioworld Lundin, som er mest kjent for sine bæreposer og avfallsposer. Siden 2012 har selskapet jobbet aktivt med å bruke gjenvunnet plast i sine produkter. Målet er at 90 prosent av plasten de bruker skal være gjenvunnet husholdningsplast og i 2024 oppnådde de 88 prosent.

Emballasjebedriften hadde dessverre ikke mulighet til å være til stede under prisutdelingen, men jubelen sto i taket da nyheten om seieren kom.

– Vi i Trioworld Lundin er utrolig glade og stolte for å vinne Plastløfteprisen. Denne prisen viser at vi har valgt rett vei framover og skal fortsette å utvikle våre bæreposer og avfallsposer på en holdbar og klimasmart måte, sier managing director Per Englund i Trioworld Lundin.

De andre nominerte til prisen var Unilever Norge for sine Knorr 5-kilos bøtter til storhusholdningsmarkedet og Bama Gruppen for sin nye bæremballasje.

Juryens begrunnelse

TRIOWORLD LUNDIN AS (vinner): Trioworld Lundin har siden 2012 jobbet aktivt med å bruke mest mulig gjenvunnet plast i sine produkter og har en målsetning om at 90 % av plasten de bruker skal være gjenvunnet husholdningsplast. De har nesten kommet i mål med 88 % i 2024. Det er bra at en så stor andel av plasten de bruker er gjenvunnet, og at de RecyClass sertifiserer den gjenvunnede plasten som sikrer sporbarheten.

UNILEVER NORGE AS: Unilever Norge AS har gått over til 99 % kjemisk gjenvunnet PP i sine Knorr 5-kilos bøtter til storhusholdningsmarkedet. Dette utgjør nesten 3 tonn gjenvunnet plast, og er en del av Unilevers globale satsning på å bruke 25 % gjenvunnet plast i totalporteføljen innen 2025, redusere sitt jomfruelige plastfotavtrykk med 30 % innen 2026 og 40 % innen 2028. Det er positivt at aktører jobber strategisk med å gå over til mest mulig gjenvunnet plast der det er mulig og tar i bruk kjemisk gjenvunnet plast der det er nødvendig.

BAMA GRUPPEN: BAMA har byttet til resirkulert plast i bæremballasjen til NorgesGruppen. Det innebærer at emballasjen til blåbær, bjørnebær, bringebær og rips nå er laget av gjenvunnet PET, noe som betyr at de har erstattet nesten 75 tonn jomfruelig plast. Det er ekstra positivt at Bama ønsker å bruke rPET fra PET-brett istedenfor PET-flasker. Mellom 10 og 15 % av rPETen på bæremballasjen stammer fra gjenvunnet husholdningsplast fra tray-2-tray.

Gjenvinnbar pose til ost

Prisen for design for gjenvinning gikk i år til Arla Foods og deres nye emballasje til Arla Apetina revet ost. Posen som tidligere var laget av et kombinasjonslaminat, består nå bare av PP. Juryen trekker også fram at emballasjeendringen ikke har gått på bekostning av holdbarheten.

– Det er veldig bra at man finner gjenvinnbare løsninger på emballasje til produkter som har krevende barrierekrav, uttaler juryen .

Arla er en global meieriprodusent, men i dette prosjektet har Norge vært pilotprodusent og derfor er det ekstra spesielt for det norske emballasjeteamet å få både anerkjennelse og ikke minst en pris for arbeidet.

– Det er veldig gøy å vinne pris, spesielt i konkurranse med alle de andre gode kandidatene. Vi gleder oss veldig til å ta prisen med hjem og dele den med kollegaene våre, sier Thomas Enger som er product coordinator i Arla Foods.

De andre nominerte til prisen var Orkla Foods for deres nye emballasje til Mr. Lee nudler i monomateriale og Brynild for deres nye Minimix-pose hvor de både har gått over til ren PE, redusert posehøyden og redusert trykkdekningen.

Juryens begrunnelse

ARLA FOODS AS (vinner): I oktober 2024 endret Arla emballasjen på Arla Apetina revet-ost-serie fra PA/PE laminat til PP med EVOH, uten at holdbarheten på osten ble påvirket. Fra lanseringen i oktober til desember utgjorde de solgte varene nesten 5,5 tonn gjenvinnbar emballasje og vil utgjøre betydelig mer i årene som kommer. Det er veldig bra at man finner gjenvinnbare løsninger også på emballasje til produkter som har krevende barrierekrav og det er flott at Arla nå har lykkes med dette til revet ost.

ORKLA FOODS NORGE AS: I 2024 endret Orkla Foods Mr.Lee nuddel- posene fra laminat i metallisert PP folie og krydderposene fra laminat med PET/PE/Aluminium til monomateriale PP. Dette gjør at nesten 23 tonn mer plastemballasje er gjenvinnbart, samtidig som lagringstester både i lys og mørke viser at holdbarheten opprettholdes. Det er flott at Orkla nå har funnet en emballasje som både er gjenvinnbar og er mer intuitiv for sluttbruker å kildesortere riktig.

BRYNILD AS: Brynild har endret emballasjen på Brynild Minimix ved å bytte fra PP/PE i posene til monomateriale PE og redusert trykkdekningen på emballasjen til 60 %. De har også redusert posehøyden med 2 cm som reduserer plastbruken med 15 %, redusert høyden på D-pakk med 3 cm som gir materialbesparelse på 38 % og fjernet lakk fra D-pakken. Reduksjonen i høyde på D-pakken gir et ekstra lag og gjør at de får 33 % flere varer på pallen som reduserer transportbehovet. De har også satt på et symbol med «takk for at du kildesorterer» på posens forside. Det er flott at overgang til monomateriale kan resultere i redusert materialbruk, og særlig positivt at de har redusert mengden trykk på posene.

Legger til rette for mindre matsvinn

Holdbarhetsprisen blir delt ut i samarbeid med Matvett. De er imponert over årets nominerte som viser at ledende aktører i bransjen tar ansvar, med konkrete og innovative emballasjeløsninger som bidrar til å opprettholde holdbarheten.

Årets Holdbarhetspris gikk til Den Stolte Hane. De har blant annet byttet ut skåler med gjenvinnbare PP-poser på sitt sortiment til storhusholdning og industri.

– Den Stolte Hane viser at det er fullt mulig å redusere plastforbruket uten å gå på kompromiss med matens holdbarhet. Ved å bytte ut plastskåler med gjenvinnbare poser og ta i bruk singelfrysing av kyllingfilet, legger de til rette for mer fleksibel porsjonering som til sammen er et viktig bidrag i kampen mot matsvinn, sier daglig leder Anne-Grete Haugen i Matvett.

Det var en stolt duo fra kyllingprodusenten som mottok prisen.

– Vi setter utrolig pris på at arbeidet vårt blir lagt merke til. Denne prisen er et resultat av godt samarbeid på tvers i hele bedriften, sier Marte Dalsnes som er forretningsutvikler og bærekraftsjef i Den Stolte Hane.

De andre nominerte til prisen var Bama Gruppen for en ny pakkemetode for tomater og UNIL for deres pølseemballasje.

Juryens begrunnelse

DEN STOLTE HANE AS (vinner): Den Stolte Hane endret vinteren 2024/2025 fra skåler til gjenvinnbare PP-poser på mesteparten av sortimentet på storhusholdning og industri. Dette gir en plastreduksjon på 75 % samtidig som at de har beholdt holdbarheten. Overgangen til pose gjør også at de får plass til flere produkter på hver pall, noe som gir flere fordeler, inkludert redusert transport og lavere klimafotavtrykk. I tillegg er de fryste produktene i poser singelfryst med en helt ny IQF-fryser, som kan bidra til at matsvinn reduseres ved at man kan tine kun den mengden man trenger. Det er positivt at overgang til emballasje som reduserer materialbruken ivaretar holdbarheten, særlig når dette kombineres med endringer i fryseprosessen som kan bidra til å redusere matsvinnet.

BAMA GRUPPEN AS: BAMA har jobbet frem en ny pakkemetode med sterkere strekkfilm som kryssplastes for tomater. Dette har resultert i reduksjon i materialbruk på 34 %, som gjør at de bruker over 4 tonn mindre plast og samtidig sparer 15 % av tiden. I tillegg har det resultert i bedre ventilasjon, bedre holdbarhet og mindre mugne tomater, og terminalene anser den nye plasten som bedre å jobbe med. Det er bra at BAMA har lykkes med å redusere matsvinnet fra mugne tomater, samtidig som de reduserer plastbruken.

UNIL AS: UNIL har sammen med Wipak og Fatland utviklet emballasje i PP med EVOH til stekepølser, uten at det har gått utover produksjonskapasitet eller holdbarhet. De jobber også med å få byttet papiretikettene til et materiale som er harmonisert med hovedemballasjen, og har satt i gang prosessen med å få RecyClass-sertifisert emballasjen. De tester nå samme emballasjen på kjøttdeig, grillpølser, wienerpølser, bacon og biff. Det er flott at de har lykkes med å utvikle gjenvinnbar emballasje på stekepølser uten at det påvirker holdbarheten, og særlig positivt er det at de åpner for at andre kunder av Fatland kan benytte løsningen de har utviklet.