50 fagpersoner fra Norge og Sverige møtte opp for å snakke om et skandinavisk samarbeid om innovasjon og forskning på emballasje, et Interreg-prosjekt med navnet Scandinavian Packaging Innovation Network (SPIN).
Møtet var lagt til TINE på Kalbakken i Oslo og ble arrangert av Emballasjeforeningen. Om lag 50 fagfolk fra svensk og norsk industri og forskningsmiljøer fikk høre om veien frem til Nordic School of Packaging, som er forløperen til det mulige nye nettverket. Til slutt måtte de mene noe om dette.
75 ansatte på FoU
Vertskapet TINE benyttet anledningen til å fortelle om sin forsknings- og utviklingsavdeling og om TINEs fremtidige behov.
– Vi må kunne konkurrere på kvalitet og tåle innsyn i det vi driver med. Derfor må vi vite mye om ny teknologi, spesielt meieriteknologi og emballasje, sa FoU-sjef Johanne Brendehaug,
TINE har 75 ansatte som jobber med forskning og utvikling. De har også ansvaret for å påse at anleggene fungerer som de skal og emballasje og merking er slik de skal være. Selskapet er opptatt av å følge med på trender og å ta ansvar for etisk matproduksjon.
Forskning gir kunnskap
De vil skaffe seg forbrukerinnsikt, ta vare på ressursene gjennom materialgjenvinning, utnytte pakkemaskinene best mulig og bruke emballasje som inngår i etablerte returordninger.
– Men hvorfor trenger vi å forske, kunne vi ikke bare surfe på det andre gjør, spurte Brendehaug retorisk, før hun selv kom med svaret:
– Jo, vi må forske fordi vi trenger den kompetansen som forskningen gir for å kunne forstå hva andre gjør, hvorfor de gjør det og for å tilegne oss ny kunnskap slik at vi kan ligge i forkant av utviklingen, sa Brendehaug som tror at et nordisk samarbeid vil utvide horisonten.
– Forskning skal gi oss nye ingredienser, råvarer og emballasjematerialer. Optimal emballasje vil forebygge matskandaler og redusere svinn, sa hun.
Vi kaster mye mer mat enn svenskene
Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning gjorde et poeng av at vi kaster mye mer mat per person i Norge enn i Sverige, noe som trolig skyldes at vi spiser mer brød. Men det er kanskje noe vi kan lære av svenskene på dette området.
Calle Albinsson i Stora Enso fortalte om trendene som de styrer sin emballasjeutvikling etter, og slo fast at det er handel og forbrukere som har makten i verdikjeden. Når det gjelder forskning og utvikling, tror han at mye vil skje innenfor materialteknologi og NFC-teknologi/smart emballasje.
– All emballasje som i dag lages av fossile råvarer, vil kunne lages av fornybare materialer. Mikrofibriller i cellulose kan brukes til barrierebelegg og vil kunne redusere råvareforbruket, mens NFC-brikker som kan leses med smarttelefon vil kunne gi detaljert informasjon om allergier og intoleranse for det aktuelle produktet, mente han.
Videre fra Nordic School of Packaging
Emballasjeforeningen var først ute med å tenke nordisk utdanning ved å lede arbeidet som førte frem til Nordic School of Packaging.
Her ble samarbeidet mellom Karlstad universitet, NMBU, Østfoldforskning, Nofima og Emballasjeforeningen/Emballasjeforsk opprettet, og det gjennomføres nå et kurssamarbeid mellom Karlstad universitet og NMBU som gir grunnleggende kunnskap om emballering, emballasjematerialer og – metoder.
– Vi har fått frem en felles plattform for grenseløs forskning. Det er viktig å skaffe finansiering for å komme videre, og Interreg sier det bør være med flere aktører i verdikjeden, sa Elling-Olav Rukke ved NMBU.
Benytte eksisterende nettverk
Sandra Eriksson i Paper Province, som Packaging Arena nå har blitt en del av, mente at det kom frem mange bra ideer i arbeidet med Nordic School of Packaging, som de nå gjerne vil fortsette å arbeide videre med gjennom det bestående nettverket.
Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, fortalte at hun er leder av Scandinavian Packaging Association. Dette er et nordisk nettverk der Innventia i Sverige, Teknologisk Institut i Danmark og Finska Förpackningsföreningen i Finland er med, sammen med Emballasjeforeningen i Norge.
– Det er lett å se for seg at dette nettverket kan inngår i settingen, sa Bunes.
Det finnes forskningsmidler
Tore Hansen i Østfold fylkeskommune fortalte om hvilke muligheter for forskningsstøtte som finnes. Østfold fylkeskommune har laget en fylkesdelplan for forskning og innovasjon, der bioøkonomi er med innenfor «smart spesialisering».
– Her skal det skapes nye bransjer med aktører som ikke har jobbet sammen før. Vi kan bruke regionale midler i Oslofjord-fondet og internasjonale midler som Interreg og Horizon 2020, sa Hansen.
Värmland på den andre siden av grensen er også involvert i skogsbasert bioøkonomi, så dette kan være en nyttig link. – Vi tar sikte på å finne partnere i Europa gjennom søknader i sektorprogrammet og Horizon 2020, fortalte Sandra Eriksson.
Workshop
SPIN-presentasjonen avsluttet med en workshop der deltakerne skulle diskutere seg frem til meningsfylte svar på følgende spørsmål:
1 Hva kan vi oppnå med tettere samarbeid på tvers av grensen
2 Hvilke temaer er det mest aktuelt å samarbeide på?
3 Er det behov for et prosjekt med utvikling av nye samarbeidsarenaer mellom bedrifter/institusjoner i regionene?
Deltakerne ble også bedt om å skissere et drømmeprosjekt. Her ble Bioøkonomi foreslått, og det ble også foreslått å søke om SPIN som et Nordic Center of Excellence.
