Norge må forbedre kontrollen med sporing, merking og bruk av tilsetninger i kjøttprodukter. Det er konklusjonen til EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Etter en inspeksjon i Norge i fjor høst, mener ESA at det norske kontrollsystemet for sporing og merking av produkter med kjøtt, og bruken av tilsetningsstoffer i slike produkter, ikke er godt nok utviklet.
Heller ikke kontrollene utført av Mattilsynet blir godt nok gjennomført. ESAs inspeksjon i oktober i fjor resulterte i tre hovedkonklusjoner, heter det i en pressemelding fra overvåkingsorganet.
Ikke ofte nok
ESA oppdaget under kontrollen at Mattilsynets system for offentlig tilsyn og rapportering riktignok følger dokumenterte prosedyrer, men at hyppigheten av tilsynet ikke på en systematisk måte er basert på risikoen.
Kontrollen viste også at alle de ti bedriftene i næringsmiddelindustrien som ble besøkt, i hovedsak hadde sporingssystemer på plass. Men ESA bemerker at Mattilsynets kontroller kun dekker en del av kravene til sporing og merking.
At Mattilsynet ikke oppdaget mangler gjennom sitt tilsyn, gjør kontrollen mindre effektiv. Den ufullstendige kontrollen kan skyldes manglende instrukser, opplæring og koordinering, heter det i rapporten.
Mangelfull sporing
ESAs inspeksjon inneholdt også en sporingsøvelse der Mattilsynet skulle spore prøver gjennom matproduksjonskjeden, fra butikk tilbake til slaktehus.
De norske resultatene blir betraktet som ufullstendige fordi dokumentasjonen ikke godt nok avdekket forbindelsen mellom produktet og ingrediensene.
Rapporten fra EFTAs overvåkingsorgan gir flere anbefalinger for å utbedre mangler og forbedre kontrollsystemet i Norge. Ifølge ESA har norske myndigheter tatt anmerkningene til etterretning og laget en handlingsplan som følger disse anbefalingene.
