REMA 1000 ønsker å gjøre noe med plastforsøplingen og utfordrer leverandørene til å være med på utvikle plastmaterialer som er tilpasset norske forhold.
REMA 1000 har utviklet en emballasjestrategi for å skape intern forståelse om hvilken betydning emballasje har i verdikjeden for egne merkevarer. De opplever at det tar tid å bygge kunnskap og det ender ofte med kompromisser.
Utveksler kunnskap for å kunne stille riktige spørsmål
– Det er veldig mange avdelinger som skal ha god forståelse for emballasjens funksjon, sier Amund Aalstad, som er innleid som rådgiver.
REMA 1000 har derfor startet et prosjekt der de forsøker å forene den kunnskapen som foreligger ved å utveksle kunnskap mellom avdelinger og forretningsområder.
– Vi vil sørge for at alle ansatte har god nok kunnskap til å kunne stille de rette spørsmålene til leverandørene, sier Marna Kotte, kvalitetssjef for egne merkevarer i REMA 1000.
Fokus på fremtidens emballasjeløsninger
Dagligvarekjeden har bestemt at all emballasje på egne merkevarer skal være bærekraftig innen 2026. Dermed har de fokus på fremtidens emballasjeløsninger, men hensynet til matsvinn og forbrukeropplevelse er med i vurderingen.
– Spørsmålet er jo hva som er bærekraftig emballasje nå, og hva som vil regnes som bærekraftig i 2026, sier Marna Kotte.
Internt i REMA 1000 skaper nedbrytbar plastemballasje mye entusiasme, og kjeden har derfor prøvd å sette seg inn i hvorvidt dette kan fungere i Norge. Og her kommer vi fram til et hjertesukk fra de to som har ansvaret for utvikling av emballasje i dagligvarekjeden.
Undergraver det faglige miljøet
– Vi opplever at noen emballasjeleverandører er veldig ivrige etter å selge noe de bevisst eller ubevisst vet at det ikke er noe apparat for å kompostere i Norge. Det undergraver det faglige miljøet, sier Amund Aalstad.
Han viser til standarden EN13432 som fastslår materialer må behandles industrielt ved 62 grader for å være nedbrytbare. I Norge finnes det ikke noe system for å ta imot komposterbare materialer. Disse kan heller ikke leveres inn sammen med vanlig plast eller sammen med matkompost.
– Vi har derfor en oppfordring til leverandørene: Sett dere inn i de norske forholdene og vær med på å utvikle løsninger som faktisk kan fungere i Norge, sier Amund Aalstad.
Skal redusere 1.500 tonn plastemballasje
REMA 1000 har tatt for seg oppdrag om å redusere 1.500 tonn plast, spesielt på frukt og grønt. Dette gjøres delvis ved å erstatte plastemballasje med papp. Men de har også fjernet en del dobbeltemballering.
– På plastskåler med folie har vi enten skiftet ut skålen eller erstattet den med papp. Vi reduserer også luftmengden i emballasjen slik at volumet går ned. I tillegg har vi i samarbeid med leverandører kunnet ta i bruk tynnere filmer i over- og underbaner enn det som tidligere har vært nødvendig, sier Aalstad.
For en stund siden lanserte REMA 1000 en plastbærepose med 80 prosent resirkulert plast. Nå forsøker de å jobbe med å snu tankesettet slik at ingen lenger ser på brukt emballasje som avfall. Ifølge Amund Aalstad skal REMA 1000 innta en førerposisjon for bringe ny emballasje på markedet.
– Vi ønsker ikke å sitte på gjerdet å vente. Det er stor entusiasme internt, og eierne har fokus på å etterlate seg en virksomhet som ikke er en miljøbelastning. VI skal bidra, sier Marna Kotte.
