– Vi kommer til å bli kikket i kortene. Vi vil måtte dokumentere at vi faktisk gjør de tingene vi sier at vi gjør, sier Yngve Krokann om de nye EU-direktivene som er foreslått.
På Emballasjeforeningens julefrokostseminar om EUs nye emballasje- og avfallsdirektiver 17. desember, var kompetanseleder Yngve Krokann klar i sine råd til bedrifter som setter emballasje på marekdet.
Ny avgift i Sverige
– Det er bare å se til Sverige, som nå innfører en ny avgift: Alle som setter emballasje på det svenske markedet må betale et mindre vederlag som skal finansiere tilsyn med at de faktisk følger Emballasjedirektivet. Jeg er sikker på at noe lignende kommer til Norge, sier Krokann.
Det var ingen i salen som sa ham i mat, heller ikke de andre foredragsholderne, Thomas Eie fra Bama, Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning og Eirik Oland i Grønt Punkt Norge.
Å redusere matkasting er det enkelttiltaket som gir mest klimaeffekt og fungerer bedre enn å redusere fyllingsgrad og redusere materialmengden i emballasjen, ifølge Østfoldforskning. Men dette budskapet er ikke innlysende for folk flest.
– Det handler om å vise at emballasjen har en viktig funksjon, både for å begrense matkasting og for å beskytte innholdet, sa Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.
Redusert matkasting
I Norge har emballasjeprodusenter, dagligvareleverandører og handelen samarbeidet om å optimere emballasjebruken siden 90-tallet, og for det fleste bedrifter er det en del av det daglig arbeidet.
– EUs pakke for sirkulær økonomi vil i praksis bety at dere må dokumentere det dere jobber med å gjøre daglig, sa Hanssen.
Bama er en av bedriftene som har lagt seg i sælen for å bli bedre på emballasjeoptimering ved å sette 30 ansatte på internt kurs i regi av Emballasjeforeningen, Østfoldforskning og NOK. Dette gjør de blant annet for å kunne dokumentere at de har optimert den emballasjen de setter på markedet.
– Ikke alt er på stell hos oss heller, men vi har samlet troppene. Vi har blant annet en drøm om å kunne erstatte alle laminater med gjenvinnbare alternativer, sa Thomas Eie, emballasjeutvikler i Bama
Foreløpig bare en liste fra EU
Eirik Oland i Grønt Punkt Norge kom nesten direkte fra Brussel, der han har vært i møter med EU for å sette seg grundig inn i de kommende direktivene.
– Foreløpig har vi bare sett et forslag fra EU-kommisjonen som må vedtas i Parlamentet. Og forslaget er egentlig bare en liste med 54 punkter over hva man tenker å gjøre. Selve pakken vil komme i form av en rekke tiltak som skal gjennomføres frem mot 2030, sa Oland.
Han sier at den nye pakken er mer handlingsrettet enn den som ble lagt frem forrige gang.
Hovedbudskapet er at produkter i større grad skal kunne repareres, i tillegg til å gjenvinnes og gjenbrukes.
Design for gjenvinning
– Dessuten vil det komme incentiver for design for gjenvinning. Produktene skal være mer varige, materialene skal holdes i gang lengre. Det vil trolig bli dyrere å bruke laminater, sa Oland.
Han fortalte også at farlig innhold i plast vil bli forbudt.
Det er ikke fastsatt noe eget EU-mål for å redusere matkasting, men de støtter FN som vil redusere matsvinn med 50 prosent.
For mer detaljer om nye gjenvinningsmål for de forskjellige materialene, viser vi til Grønt Punkt Norge.
