– Jeg tror vi nå frem på EU-nivå med vårt arbeid for å redusere matsvinn, sa statssekretær Terje Halleland da han åpnet den nordiske matsvinnkonferansen.
Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet arrangerte en nordisk konferanse på Gardermoen 27. april der resultatene fra det nordiske matsvinnprosjektet ble presentert.
Sløsing med globale ressurser
Karin Führ Lindqvist i det svenske innovasjonsdepartementet fortalte at målet med prosjektet var å utvikle teknologi og metoder for å bearbeide avfall.
– Matsvinn koster 940 milliarder dollar og representerer en sløsing med globale ressurser. Det gir økte klimautslipp å produsere den maten som skal erstatte den som blir kastet, slo hun fast.
Matsvinnprosjektet er en del av Nordisk råds prosjekt for grønn vekst i den nordiske regionen, og Lindqvist tror at matsvinnprosjektet, som ble lansert i 2012, vil gi resultater.
– Norden viser vei, sa hun.
10 millioner kroner over tre år
Nordiske ministere vedtok å bruke 10 millioner danske kroner over tre år i prosjektet som ledes av det svenske Livsmedelsverket og der Sverige, Finland, Danmark og Norge er med.
Oppstarten var i Uppsala i januar 2013, med fokus på tre områder: Å skaffe fakta om matsvinn i primærproduksjon, datomerking og redistribusjon. Det ble satt 17 mål for reduksjon av mastvinn.
Ifølge Karin Fuhr Lindqvist har det nordiske prosjektet påvirket EU til å sette målet om å halvere matsvinnet innen 2030.
Økt holdbarhet gir mindre svinn
Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning har ledet redistribusjon av mat, mens hans kollega Hanne Møller har ledet prosjektet for datomerking. Hun sier at prosjektet har vist at økt holdbarhet på matvarer gir mindre svinn.
– Pakking med bruk av gass hemmer bakterier og øker holdbarheten for mange matvarer, sier hun. – Dessuten er det viktig at forbrukerne får mer informasjon om varenes holdbarhet etter at de er åpnet. De må få hjelp til å forstå forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag».
Det som nå skjer er at mange kaster mat når best før-datoen passeres. Forbrukere vet også lite om betydningen av temperaturen i kjøleskapet, samt hvordan maten lages. Dermed er de også usikre på om maten er spiselig.
Stor reduksjon av matsvinn med ny pakkegass
Oddvin Sørheim i Nofima slo fast at uemballert mat er uegnet for massene. Men pakkemetoden har mye å si.
– Da Norgesgruppen la om fra høyoksygen til 60 prosent CO2 og 40 prosent N2 i november 2014, ga dette en enorm reduksjon i matsvinnet, fortalte han.
ICA Sverige legger også om sin pakking av kjøtt fra høyoksygen til vakuumpakking for å doble holdbarheten og dermed redusere matsvinnet.
Håper på videre samarbeid
Det nordiske prosjektet er nå avsluttet, men flere antydet at det kunne være bra å bygge videre på det nettverket som er bygget opp i prosjektet.
– Vi skulle gjerne gå videre, men det krever en finansiering, sa Karin Führ Lindqvist. I Norge har man nå fokus på den foreslåtte bransjeavtalen og loven som Stortinget har bedt regjeringen vurdere. Det foreligger ingen konklusjon ennå.
– Jeg håper at det nordiske samarbeidet fortsetter men også at de deler sine resultater med andre EU-land, sa Anne-Laure Gassin, policy officer i helsedirektoratet (DG Sante) i EU-kommisjonen.
