Nederlandske forskere har vurdert om det er mest bærekraftig å resirkulere brukte pappkopper til toalettpapir og servietter eller å lage biogass av dem.
Forskere ved Wageningen Food & Biobased Research og TNO foretok en livssyklusanalyse for den nederlandske regjeringen der to ruter for etterbruk ble sammenlignet etter separat innsamling:
1) Konvertering av brukte pappkopper til toalettpapir og servietter på en papirfabrikk (resirkulering)
2) Anaerob nedbrytning av koppene til biogass, der bioresten brukes til gjødsel.
Det viste seg at resirkulerte kopper hadde den beste miljøytelsen, mens kompostering ga høyere nettoreduksjon av CO2-utslippene.
Regjeringen ba om LCA
I flere tiår har mange grublet over hva som er mest bærekraftig etterbruk av engangskopper i papp for varme drikker. De siste årene har noen bedrifter og myndigheter tatt initiativ til storskala innkjøp av bærekraftige pappkopper.
Den nederlandske regjereringen har for eksempel bestemt å kjøpe pappkopper med PLA-belegg, da PLA er en bionedbrytbar og biobasert plast. På regjeringens oppfordring undersøkte Wageningen Food & Biobased Research og TNO hvordan disse koppene klarer seg i en LCA-analyse.
Frem til 2017 ble pappkoppene behandlet ved en avfallsenergifabrikk, men nå er to andre sluttbruksruter tilgjengelige: Resirkulering og kompostering. I fremtiden vil disse tre være de eneste tilgjengelige avfallshåndteringsmetodene.
Klimaforandring og miljøeffekt
For å gjennomføre en ordentlig miljøanalyse brukte forskerne ReCiPe-metoden kombinert med miljøkostnader. På ordre fra klienten ble det også presentert et karbonavtrykk for å vise effekten på klimaforandringer.
– Ved evaluering av den totale miljøprofilen, viste miljøanalysene at resirkulering virker best siden man unngår 1,22 euro i miljøkostnad per 1.000 kopper, sier Martien van der Oever, prosjektleder ved Wageningen Food & Biobased Research.
– En av grunnene til dette resultatet er at opptil 89 prosent av de innsamlede kaffekoppene er egnet for resirkulering, og dermed reduseres behovet for bruk av jomfruelig papirmasse. Dette sparer miljøkostnader til dyrking av trær.
Selv om kompostering kommer på andre plass med en reduksjon i miljøkostnader med 0,45 euro, er dette bedre enn 0,28 euro I energigjenvinningsfabrikken.
CO2-utslipp
Dersom man kun ser på CO2-utslipp, blir konklusjonen en annen. – Her vil kompostering spare 5,4 kg CO2-ekvivaleter per 1.000 innsamlede kopper. Energigjenvinning kommer på andre plass, og resirkulering på tredje, sier van der Oever.
– Det er overraskende at resirkulering kommer dårligst ut her. Grunnen til dette er at når du kun vurderer klimapåvirkning, er det begrenset hvor mye CO2 man unngår ved resirkulering, siden det er lave CO2-utslipp ved produksjon av jomfruelig papirmasse.
– Forbrenning og kompostering kommer godt ut fordi man unngår brenning av naturgass og det gir reduserte CO2-utslipp.
Regjeringen valgte resirkulering
Basert på disse resultatene har det nederlandske økonomi og klimadepartementet valg å resirkulere de brukte kaffekoppene laget av papir med PLA-belegg.
– Det er opp til klienten å velge den løsningen som er best egnet til deres mål. Vårt ansvar er å velge egnede analysemetoder og indikere hvilken påvirkning de forskjellige alternativene innebærer, sier van der Oever.
