I ti år har Packnews fulgt utviklingen av papirflasken og skrevet flere artikler om den. Etter hvert har flasken kommet nærmere en kommersiell lansering, og nå ser det ut til å skje. Paboco, som utvikler flasken, forventer at den kommer i butikkhyllene om kort tid. Saken som kanskje i hovedsak har stoppet lanseringen har vært barrieren som kreves, en sak som nå er løst ifølge administrerende direktør Tim Silbermann.
Prosjektet med papirflasken startet i Slangerup i Danmark, hvor selskapet ecoXpac holdt til. Jesper Sevré, som var administrerende direktør, hadde utviklet en teknologi som gjorde at man raskt kunne fjerne alt vannet som var i fiberslurryen (2 prosent fiber, resten vann). Optimismen var stor da Packnews hilste på Jesper Sevré og Søren Østergaard fra Dansk Teknologisk Institutt, i håp om en lansering innen ett til to år. Så det ble ikke sånn, nå har det gått rundt ti år og endelig ser det ut til at tiden er inne.
Paboco holder fortsatt til i de opprinnelige lokalene i Slangerup, men snart er det på tide å flytte, det er ikke mer plass. Det er faktisk så folksomt at når vi møter Tim Silbermann sitter vi i en modul som brukes som konferanserom. I løpet av få måneder flytter de til nye lokaler i Hedehusene mellom København og Roskilde. De flytter inn i lokaler der det danske retursystemet tidligere holdt til.
Tim Silbermann har i ett år vært ansvarlig for Paboco, som eies av det østerrikske selskapet Alpla, en gigant innen produksjon av hovedsakelig plastflasker via strekk- og ekstruderingsblåsing og sprøytestøping. Tim Silbermann er tysk og utdannet prosessingeniør innen emballasje. Etter opplæringen havnet han i innovasjonsavdelingen ved Alplas hovedkontor i Østerrike og satset på alternative materialer.
I 2018 tok Billerud, som da eide Paboco, kontakt med Alpla. Billerud er som kjent eksperter på fiberbaserte materialer, men trengte å få kunnskap om polymere også. Alpla så potensialet.
– Flasken kom på bordet vårt og jeg elsket den umiddelbart og ville være med på utviklingen av den, og slik ble det, sier Tim Silbermann. Jeg flyttet til Danmark.
– Da jeg kom hit mot slutten av 2019 var det mye manuelt arbeid i produksjonen av flaskene og vi lagde kanskje femti om dagen og blant dem var det kanskje tjue som levde opp til våre krav.
Oppskalering
Med den produksjonshastigheten vil du ikke vinne noen kunder. Et år senere kom den første pilotmaskinen og siden har utviklingen gått steg for steg. En kort periode var Tim Silbermann CTO, men for et år siden fikk han ansvaret for hele driften.
– Det skjer mye nå med oppskaleringen av prosessen vår og flyttingen, så det er en intens høst. Vi har vokst ut av Slangerup.
Og oppskalering er hva det handler om. Femti flasker for fem år siden vil være tjue millioner neste år.
At Alpla, som er en ren plastbedrift, valgte å ta steget inn i fiber, skyldes ifølge Tim at de hele tiden er på utkikk etter interessante utviklingsprosjekter, og at det i den pågående diskusjonen om plast bl.a. er interessant å kunne tilby et emballasjealternativ.
– Hvert emballasjeformat har sine fordeler. Når det kommer til hastighet og effektivitet er det ingenting som slår plast til for eksempel drikkevareindustrien. Papir er et supplement til markedet og Alpla var fra starten både interessert og imponert over det de så, de så mulighetene.
– Er det noe Alpla kan, så er det oppskalering av prosesser, og i denne muligheten så de substans. Så var det selvfølgelig interessant at flere globale merkevarer, som Coca-Cola, Carlsberg og LÓreal, var involvert i prosjektet.
– Vi følte at dette var noe markedet ønsket.
I dag er Alpla eneeier i Paboco siden Billerud valgte å gå ut.
Endelig en barriere
En stor utfordring gjennom årene har vært barrieren. Allerede helt fra starten, for ti år siden, innså de problemet, selv om de som sagt trodde på en rask løsning. En fiberoverflate kan føles og se glatt ut, men sett gjennom et mikroskop er det noe helt annet, overflaten er ujevn og har hulrom. Det er vanskelig å påføre en passende barriere som dekker overflaten.
– Det har vært viktig for oss i utgangspunktet å kunne vise at produksjonen av flasken er skalerbar og at forbrukerne aksepterte en løsning som denne. Derfor har vi hatt ulike generasjoner hvor vi for eksempel har hatt en plastkapsel innelukket i papir, noe som innebar noen kommentarer fra markedet. Det har blitt spurt hva meningen med en innelukket plast i fiber var.
– Det er et helt gyldig spørsmål, men det har aldri vært slik det var tenkt. Samtidig har vi jobbet med å finne en funksjonell barriere som også skal være så tynn som mulig og kunne legges på innsiden av flasken. Det er en helt annen ting å påføre et belegg på en flat overflate, sier Tim Silbermann.
Løsningen har eksistert i noen år nå, men er ikke kommunisert eksternt. Den er nå patentert og er basert på bruk av HD polyetylen i pulverform. Fiberen i flasken inneholder alltid noe fuktighet, og denne fuktigheten brukes til å gjøre flasken ledende. Pulveret har også en ladning. De sprayes på innsiden og suges fast mot overflaten, hvoretter det skjer en varmebehandling.
– Det fungerer bra, men vi føler at det fortsatt er mye vi kan lære om teknologien. Forskningsteamet vårt ser også på andre materialer som alternativer. Det er ikke noe materiale som kan håndtere alt. Vi ønsker å finne alternativer som passer til ulike produkter som skal pakkes. En bioplast ville selvsagt vært ideelt.
– HDPE er ingen god barriere for oksygen eller kullsyre, så foreløpig vil vi ikke se kullsyreholdige drikker som brus eller øl på flaske, men i fremtiden vil vi nok løse det. Utbyggingen må få skje etappevis, ellers blir det aldri tid til lansering. Hvis vi ikke tar det steg for steg, kan vi fortsette i femti år til.
Materialene du ser på er for eksempel ulike typer polyestere eller bioplasten PHA, det kan også være andre HDPE-kvaliteter.
– Vi skulle gjerne sett en bioplast for dette, men problemet er materialkostnadene og tilgjengeligheten.
Belegget er i gjennomsnitt hundre mikron tykt og kan separeres fra fiberen under resirkulering. I dag er omtrent åttifem prosent av flasken fiber. Å nå nitti/ti er et mål, men det kan avhenge av om det skal være en skrukork av plast og om etiketten også skal være av plast. Flasken vil uansett være resirkulerbar i papirmaterialstrømmen.
Halsen er også en utfordring
En annen utfordring har vært flaskehalsen. I Gen 2 hadde man en plastkapsel som en kronhette kunne forsegles på, men målet har hele tiden vært å kunne produsere hals og gjenger av samme fibermateriale som flasken.
– Vi har løst dette nå, selv om vi også her jobber med. Det har ikke vært noen enkel utfordring å produsere en hals med gjenger av et tynt materiale, vi må ha stivhet og selvfølgelig også tetthet.
– Et fibermateriale beveger seg hele tiden og det er fare for å miste spenningen, og det må også være mulig å forsegle flasken uten at den lekker, men det fungerer nå. Dersom vi ikke kan tilby en løsning som fungerer med tradisjonelle skruelukkinger i tradisjonelle maskiner, vil det være vanskelig å selge konseptet. En tilleggsutfordring som vi jobber med er tamper evidence.
I Sverige er det Blue Ocean Closure, som produserer fiberlukker, og det er ingen hemmelighet at de og Paboco har en felles utvikling. Det er selvsagt ideelt å ha en fiberbasert lukking på en fiberflaske. Noe skal visstnok skje ganske snart ifølge Tim Silbermann, som ler lett når jeg spør.
– Her blir det enda viktigere å holde styr på hvordan materialene beveger seg, vi må ha litt oversikt over tid, det blir papir mot papir, men vi er godt i gang med dette, det ser veldig lovende ut.
Størrelser
I dag kan Paboco produsere flasker fra to hundre og femti milliliter opp til syv hundre og femti milliliter som den største. Med de nye maskinene de har på gang, vil det være mulig å produsere flasker med volum på opptil to liter. Tjue millioner enheter skal derfor stå ferdig neste år. Hvordan kom du frem til akkurat det tallet?
– Når vi har montert oss i de nye lokalene vil vi ha fire linjer og den kapasiteten skal de ha. Målet må være å bruke dem fullt ut. Vi utvikler og forbedrer også linjene.
– Samtidig er det litt som kyllingen og egget akkurat nå. Skal vi ut og selge uten å ha kapasitet eller skal vi ha kapasitet uten å ha nok kunder? Det må være at vi har kapasiteten først, og vi har en salgsstyrke ute og jobber på markedet.
– Det blir et bra første skritt, men vi må selvsagt skalere opp mer, tjue millioner kan virke mye, men det er egentlig bare en dråpe i havet. Vi kan få litt mer kapasitet i lokalene våre, så kan utvidelsen skje utenfor markedet, vi kan ikke produsere alt her og frakte mye luft.
– Vi ønsker å være nær kundene våre på samme måte som Alpla er over hele verden, og den ekspansjonen vil trolig skje i løpet av noen år.
Heldig trekning
Tim Silbermann mener at Paboco er heldig. Som oppstartsbedrift har den hatt helt andre forutsetninger enn andre oppstartsbedrifter. Selskapet har meget sterk støtte fra Alpla og kan bygge kapasitet uten at kunder melder seg på.
Målmarkedene er i utgangspunktet innen kosmetikk og home care. Det er et stort marked hvor flasken passer veldig godt inn. Mat er betydelig mer komplisert. For de første målgruppene kan også resirkulert fiber brukes, selv om dette foreløpig ikke er i planen. Selv om du kan bruke det resirkulerte kreves det mye planlegging, ikke minst da mat kommer inn i bildet på sikt. Fiber er en klissete masse som legger seg overalt i maskinene og det vil kreve mye rengjøring av slanger og pumper og annet dersom man for eksempel kjører produkter til næringsmiddelindustrien i samme linje. Det er faktisk det samme som gjelder plast.
Flaskene er laget av virgin fiber, både bleket og ubleket. Den kommer i blokker eller ark og behandles og tilberedes av Paboco. Man ser ingen problemer med å bruke fiber fra andre deler av verden hvor en kan åpne for produksjon.
Konkurranse?
Da Paboco begynte å dukke opp for alvor på markedet, ser det ut til å ha tiltrukket seg interesse fra andre aktører for å prøve noe lignende. Det finnes eksempler på markedet, i noen tilfeller mer å betrakte som bag-in-box-løsninger med flaskeform, i andre tilfeller har selskaper hevdet å ha løst alt, inkludert barriere, noe som i så fall ville vært imponerende. Men når de først sa at de fikset det, har ikke mye annet skjedd. Hvordan ser Paboco på konkurransen?
– Vi følger det selvsagt nøye og vet at vi er helt i front. Mye av det vi er med på kan vi se kritisk på, det er vanskelig å virkelig tro det. Konkurranse er aldri feil og vi skal vite at vi er i et gigantisk marked hvor det er plass til mange. Jo flere vi blir, jo større blir resirkuleringsstrømmene.
Etter ti år er det ikke mye igjen av ecXpacs originale løsning, det mest konkrete er kanskje de to ingeniørene som har vært med siden starten, men Tim Silbermann sier at det originale selskapets tanker lever videre, man bærer påvirkningene med seg. Utviklingen fortsetter på de fleste områder selv om man er klar for lansering, for eksempel vil man øke produksjonshastigheten ytterligere.
– Vi er i en veldig tidlig fase, selv om vi har holdt på lenge. Plastindustrien slik vi kjenner den i dag har eksistert i minst seksti år. Gi oss den tiden også, så vil det ha skjedd utrolig mye. Vi har et konsept som puster bærekraft.
– Nå handler det om å få industrien til å innse at bærekraft ikke er noe som kommer gratis og vi aner en endring etter PPWR. Bedrifter er mer forberedt på å ta en litt høyere kostnad, en føler en må. For fem, seks år siden var de ikke forberedt på det. Det var løsninger som aldri ble til, men nå kan vi håpe på en endring.
Packnews lover å komme tilbake om seksti år med en oppfølging. Følg med!