Miljøavtrykket fra papirsekker forbedres stadig

PUBLISERT: 31 januar 2024
OPPDATERT: 31 januar
Eurosac_CO2-Footprint_Graphic_2023

Mellom 2007 og 2021 sank karbonintensiteten til en enkelt papirsekk med 28 prosent, ifølge den europeiske kraftpapir og papirsekkindustrien. Dette er resultatet av den siste karbonfotavtrykkanalysen av europeiske papirsekker.

Analysen er utført av svenske RISE på oppdrag fra European Paper Sack Research Group (ESG), et samarbeid mellom EUROSAC og CEPI Eurokraft. I tillegg gikk den fossile karbonpåvirkningen per tonn kraftpapirbaserte sekker ned med 26 prosent i løpet av samme tid.

Den nylige LCA-studien av RISE rapporterer en konsekvent nedadgående trend i den fossile karbonpåvirkningen fra vugge til grav fra gjennomsnittlige europeiske kraftpapir- og papirsekker. Fra 2018 til 2021 fortsatte denne nedgangen: Effekten per tonn sekkekraftpapir ble forbedret med 5 prosent – ​​fra 442 kilo CO2e til 421 kilo CO2e. Det fossile karbonavtrykket til papirsekker så også en liten forbedring på 1 prosent, fra 87 gram CO2e i 2018 til 86 gram CO2e per sekk i 2021. Med 61 prosent er utslipp fra produksjon av kraftpapir den dominerende faktoren i ytelsen til en gjennomsnittlig europeisk papirsekk.

Mot klimanøytralitet

Når man sammenligner de siste dataene med resultatene av den første LCA utført av ESG i 2007, er det en betydelig reduksjon i fossilt karbonpåvirkning per tonn sekk-kraftpapir med rundt 26 prosent – ​​fra 570 kilo CO2e til 421 kilo av CO2e. Årsakene til dette er først og fremst færre utslipp fra netto innkjøpt elektrisitet og fra forbrenning av brensel som forbrukes av fabrikkene. Sett per papirsekk er reduksjonen enda høyere, fra 118 gram CO2e per sekk i 2007 til 86 gram CO2e per sekk i 2021. Dette er en forbedring på 28 prosent. Det kan tilskrives redusert sekkevekt og forbruk av fossilt brensel.

– Det er greit å merke seg at selv små skritt fører til store endringer på sikt. Fordi medlemmene våre er forpliktet til kontinuerlig å forbedre bærekraften i produksjonsoperasjonene deres, har vi sporet vår industris energibruk og utslipp i mer enn femten år. Disse dataene gir oss en forståelse av hvilke spaker vi skal trekke for å nå neste nivå for å redusere vår miljøpåvirkning, forklarer Catherine Plitzko-Kerninon, generaldelegat, EUROSAC.

– Etter hvert som hele verdikjeden blir viktig for bærekraftig virksomhet, bruker flere og flere interessenter dataene våre for å få innsikt i hvordan man mestrer veien til klimanøytralitet.

Mest fornybar energibruk

Avhengigheten av fossilt brensel i sekk-kraftproduksjonen minker. Det eksterne forbruket av fossilt brensel har gått ned med 9 prosent fra 2015 til 2021. Det brukes høy grad av fornybare energikilder i 2021. Totalt utgjør biodrivstoff 92 prosent av alt drivstoff som forbrukes på stedet, hvorav 78 prosent er generert i fabrikken under produksjonsprosessen. I tillegg produserer fabrikkene 59 prosent av sitt eget strømbehov. Av det innkjøpte strømnettet som ble brukt i 2021, ble 29 prosent identifisert som «grønn» strøm.

Lavkarbonløsning

Når unge trær vokser, absorberer de karbondioksid (CO2) fra atmosfæren. Karbonet lagres i skogprodukter som f.eks. papirsekker i løpet av livssyklusen. Når man tar hensyn til biogen fjerning fra vugge til grav, så vel som utslipp, vil karbonavtrykket til og med være negativt.

– Dette forsterker det faktum at papirposer er en lavkarbonløsning, potensielt til og med en karbonnegativ løsning, kommenterer Catherine Plitzko-Kerninon.

Også å vurdere scenariene for utgåtte papirsekker ville til og med gi et mer komplett bilde fra vugge til grav. Denne metoden er imidlertid problematisk på grunn av datanøyaktigheten.

– I en sirkulær økonomi er resirkulering selvsagt det foretrukne scenarioet. Resirkulering av papir- og pappprodukter har en annen fordel: det forsinker den lagrede CO2-en fra å returnere til atmosfæren, sier Catherine Plitzko-Kerninon.

Siste nytt

Finsk lakris i ny emballasje deltar i Packnorth Award 2025

Det finske selskapet Kouvolan Lakritsi konkurrerer i årets Packnorth Award med sitt nye, resirkulerbare Laku-krus, laget av jomfrufiber. Den erstatter plastposer med lakris.
Lakritsxx
Finsk lakris i ny emballasje deltar i Packnorth Award 2025

Mondelez emballasjer kan nå skannes med Bower-appen

Mondelez Norden har innledet et samarbeid med Bower som gjør det mulig for forbrukere å skanne emballasjen sin før den kildesorteres.
bower
Mondelez emballasjer kan nå skannes med Bower-appen

Undersøkelse: Mange har problemer med å åpne vriene emballasjer

Når det kreves skarpe verktøy eller hjelp for å åpne et medisinglass eller en matemballasje, er det noe galt. For mange med revmatisme er dette hverdagen – men en ny undersøkelse fra Novus viser at problemer med emballasjer som er tungvinte å åpne er utbredt i hele befolkningen.
uk-enkat-utvaldx
Undersøkelse: Mange har problemer med å åpne vriene emballasjer

Labelexpo utvides med falsekartong

Fra og med i år inkluderer Labelexpo Europe som arrangeres i Barcelona fra 16.–19. September, falsekartongteknologi sammen med etiketter og fleksibel emballasje.
Screenshot
Labelexpo utvides med falsekartong

Les mer

Finsk lakris i ny emballasje deltar i Packnorth Award 2025

Det finske selskapet Kouvolan Lakritsi konkurrerer i årets Packnorth Award med sitt nye, resirkulerbare Laku-krus, laget av jomfrufiber. Den erstatter plastposer med lakris.
Lakritsxx
Finsk lakris i ny emballasje deltar i Packnorth Award 2025

Mondelez emballasjer kan nå skannes med Bower-appen

Mondelez Norden har innledet et samarbeid med Bower som gjør det mulig for forbrukere å skanne emballasjen sin før den kildesorteres.
bower
Mondelez emballasjer kan nå skannes med Bower-appen

Starbucks lanserer plastfrie kaffebegre

En ny versjon av Starbucks' ikoniske hvite beger har nylig blitt lansert i Europa. Etter mye forskning og utvikling har Starbucks nå en kaffekopp der plastfôringen er erstattet med et mineralbelegg. Det nye begeret er sertifisert som hjemmekomposterbart og i stor grad resirkulerbart.
starbux
Starbucks lanserer plastfrie kaffebegre

Hit skal plastemballasje fra Vestland sendes

Den første lasten med plastemballasje er ankommet Norges nye finsorteringsanlegg. I løpet av 2025 skal husholdningsplast fra Vestland sorteres her.
omraa_frontbilde
Hit skal plastemballasje fra Vestland sendes