Det krevende plastmarkedet har ført til at Grønt Punkt Norge har varslet myndighetene om en lavere materialgjenvinningsgrad i 2018 enn forventet.
– Materialgjenvinningen vil likevel være langt over målet i dagens forskrift, fastslår Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge.
Importrestriksjoner
Kinas importrestriksjoner har rystet en hel plastverden og resultert i utfordrende avsetning til materialgjenvinning. Inntil de ser en bedring i markedet, forventer Grønt Punkt Norge en lavere materialgjenvinningsgrad i 2018 for norsk plastemballasje enn i 2017.
– Selv om vi forventer en bedring over tid er vi nå avhengig av å hindre at kildesortering og innsamling stopper opp, sier leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik.
– I verste fall må enkelte innsamlede plasttyper sendes til energiutnyttelse, noe som aldri har vært nødvendig tidligere.
Grønt Punkt Norge forventer imidlertid en svak bedring av markedet mot slutten av 2019 og at strømmene til materialgjenvinning da vil være økende.
Innenfor kravene i forskriften
Det siste året har vært det mest krevende året for avsetning av plastemballasje siden oppstarten av produsentansvarsordningene for 20 år siden.
Utfordringene har ført til at Grønt Punkt Norge har varslet Miljødirektoratet og KLD om lavere materialgjenvinningsgrad av plastemballasje i Norge i 2018 enn forventet.
– Inntil det blir bedring i markedet forventer vi lavere materialgjenvinningsgrad enn den rapporterte andelen fra 2017 på 44,4 prosent. Til tross for noe nedgang vil vi likevel rapportere langt over målet i dagens forskrift som er 30 prosent materialgjenvinning, sier Rødvik.
