Med foredragsholdere fra NHO, Miljødirektoratet og Tronrud Engineering var lista lagt høyt på fagseminaret før generalforsamlingen hos Emballasjeforeningen.
Først ut var Per Øyvind Langeland, som er avdelingsdirektør i Næringspolitisk avdeling i NHO. Det falt i god jord da han fortalte at hans første kontakt med arbeidslivet var i bedriften Emballasje AS på Sykkylven.
De yngste vet lite om industri
– Bedriften hadde som motto og undertittel: «Når varen er viktig». Og det er jo det emballasje egentlig handler om, sa han, uten at noen i salen protesterte på det. Og Emballasje AS består fortsatt i industribygda Sykkylven.
Ifølge Langeland har industri en sterk posisjon også i resten av landet, med et viktig unntak. – Det er de yngste aldersgruppene vet minst om industri. Derfor har vi satt i gang et langsiktig arbeid for å få fram sammenhengen mellom arbeid, privat verdiskaping og velstand.
Langeland er naturlig nok opptatt av industriens rammebetingelser og bemerket at industrien kun fikk fem uker på å omstille seg til innføringen av avgift på sukker. Kommunene får ofte mange år på å omstille seg til nye krav.
– Politikk er viktig for rammebetingelser, og de er igjen viktig for muligheten for å skape verdier. Den offentlige sektoren må være effektiv for at handlingsrommet ikke skal spises opp, slo Langeland fast.
En utfordring er større enn de andre
Han tok for seg utfordringer med statsbudsjettet, digitalt skifte, sirkulærøkonomi, Brexit, Trump, klimaendringer, fallende oljeinntekter og økte pensjonsutgifter, men den største trusselen Langeland ser for industrien, kommer fra et annet hold.
– Den største utfordringen for de fleste bedrifter er konkurransen mot et useriøst marked, sa han.
Langeland ser flest muligheter knyttet til klimaomlegging og lavutslippssamfunnet. Det samme gjelder digitalisering og industri 4.0.
– Er vi tidlig ute og på hugget, kan vi bygge markeder utenfor Norge. Det vil generere flere arbeidsplasser enn robotene fjerner. Norge er også godt posisjonert for et grønt skifte.
Samarbeid mellom næringsliv og myndigheter
For å lykkes med omlegging, tror Langeland på et nært samarbeid mellom næringsliv og offentlige myndigheter. I EU er den sirkulære økonomien en stor sak, med fokus på ressurseffektivitet og kretsløpstenking.
– Men det er et godt stykke igjen før vi er framme. Det må være lønnsomhet i verdikjedene som etableres, og da må man bygge oppunder ved å bruke innkjøpsmakt og stille krav. Sertifisering, miljømerker og standarder er også viktige hjelpemidler.
Langeland kom også inn på all oppmerksomheten på plastemballasje og hvordan avfallsproblemet skal bekjempes.
– Jeg mener at Norge allerede er langt framme på dette området og at vi best kan bidra ved å drive innovasjonsarbeid på produktene, sa Langeland og trakk fram Keep-It som et genialt eksempel.
God kontroll på emballasjen i Norge
Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet var enig med Langeland at vi i Norge har god kontroll på emballasjen som settes på markedet, selv om det er en del emballasje blant plasten som ryddes på strendene.
– Internasjonalt har man imidlertid en lang vei å gå, og jeg mener myndigheten har et ansvar for utviklingsbistand til andre land, sa han.
– Vi sier også at nedbrytbar plast ikke er noen løsning på problemet, da mye av den brytes ned til mikroplast. Det er en misforståelse i markedet og blant forbrukere at nedbrytbar plast løser problemet. Det gjør det ikke!
– Men vi er ikke imot alternative plastprodukter men for at man har forståelse for kompleksiteten i dette området, sa Back Vestli.
Ny forskrift, ny plaststrategi og nytt direktiv
Han kom først og fremst for å snakke om forskriften om emballasjeavfall som nå er på plass, samt EUs nye plaststrategi og det nye avfallsdirektivet.
– Det er nå bare formaliteter som gjenstår i direktivet. Plaststrategien går ut på å finne løsninger som gjør at vi skal bruke mindre plast. EU sier at plastindustrien må bli smartere i designfasen, slik at det blir lettere å gjenvinne plasten.
Den andre delen av plaststrategien går ut på holdningsskapende arbeid når det gjelder valgene forbrukere gjør i hverdagen.
I Norge er målet at den nye forskriften som regulerer produsentansvaret for emballasjeavfall skal bidra til kontinuerlig og landsdekkende innsamling. Forskriften skal sørge for at aktørene ikke kan velge å konsentrere seg kun om de mest attraktive markedene.
Det er nå åpent for fri konkurranse, med fri etableringsrett, men ifølge forskriften må alle produsenter som tilfører markedet mer enn 1.000 kg emballasje være tilknyttet en godkjent returordning.
Nye mål for materialgjenvinning
Utfordringen fremover blir å nå de nye målene for materialgjenvinning, som trolig ikke blir fullt så ambisiøse som kommisjonen først foreslo. Det handler om å endre holdninger, noe som tar tid.
– Det handler om at innbyggerne skal støtte opp om et mer bærekraftig system. EUs plaststrategi omfatter hele plastområdet, men emballasje er sentralt i husholdningsavfallet. Plastemballasje skal være egnet for ombruk og materialgjenvinning innen 2030, noe som blir utfordrende.
At Kina stenger grensene kan bety at ny gjenvinningsindustri bygges opp i Europa, men det er ikke sikkert. Miljødirektoratet har begynt arbeidet med å følge opp dette, og kommer ifølge Christoffer Back Vestli til å foreslå en del tiltak.
Industrien klarer seg best selv
Sistemann ut på fagseminaret var Ola Tronrud, gründer av suksessbedriften Tronrud Engineering, som blant annet bygger pakkemaskiner. Det sier litt når gutt bruker sine første sparepenger på å kjøpe seg egen drill, men det gjorde altså Ola Tronrud.
Interessen for mekanikk gjorde at han tidlig fikk seg hobb med å sveise og dreie. Og de Nor-Reg ble startet i 1969, fikk han jobb med å bygge pakkemaskiner.
– De var langt framme når det gjaldt automatisering av ytteremballering helt fra starten, sa Tronrud som ikke forstår at det er så mye fokus på Industri 4.0 og automatisering nå. Dette er noe bransjen alltid har vært opptatt av, ifølge ham.
Startet bedrift uten innlagt telefon
Ola Tronrud startet sin første bedrift i 1977 og begynte snart å levere utstyr til Jordan. Den gang hadde han verken telefon eller skrivemaskin.
– Det gjorde at jeg fikk jobbe helt uforstyrra, sier han. Etter hvert investerte han i en 3-akset verktøymaskin og bygde nye lokaler som han raskt vokste ut av.
I 1999 fikk han tilbud fra kommunen om å kjøpe Eggemoen, der bedriften holder til i dag. Kommunen ga også Tronrud tillatelse til å bygge en flyplass i tilknytning til den gamle som tyskerne anla under krigen.
Bygde uten tillatelse
– Vi satte opp to hangarbygg i 2005. Vi fikk ikke byggetillatelse, men det kunne vi ikke bry oss om, for vi trengte dem, sa Tronrud.
I dag er Tronrud Engineering en av Norges mest moderne og avanserte produksjonsbedrifter med mange krevende kunder i flere segmenter. Gründeren har en klar vinneroppskrift:
– Jeg har ikke tro på at Innovasjon Norge kan løse noe for oss. Industrien må få bygge seg opp selv, så får myndighetene bygge veier og infrastruktur.
