EUs emballasjeforordning (PPWR), som ble vedtatt i begynnelsen av 2025, er allerede under press. Den europeiske «effektive forenklingspakken», som ble presentert 10. desember, åpner døren for å svekke kjerneambisjonene hvis den blir vedtatt. I hvert fall ifølge en koalisjon av 115 organisasjoner som slår alarm. Er denne «forenklingen» en trojansk hest?
Analyse: Gerard Molenaar, Verpakkingsmanagement, Nederland
Ti måneder etter publiseringen i EU-tidende kan emballasjeindustrien befinne seg i en ny periode med usikkerhet. Forordningen om emballasje og emballasjeavfall (PPWR), som trådte i kraft 11. februar 2025 og vil bli generelt gjeldende i august 2026, blir formelt relansert av EU-kommisjonens forenklingsforslag til endringer. Det som startet som et forsøk på «administrativ forenkling» kan bli et politisk angrep på miljømålene i den såkalte Green Deal.
Hvordan det startet
Mellom juli og september 2025 organiserte Kommisjonen en «utlysning av bevis» som genererte mer enn 190 000 bidrag. Bransjen klaget sterkt over det store antallet rapporteringsforpliktelser under ulike bærekraftslover: PPWR, EUDR (avskoging) og CSRD (sikkerhetsrapportering). Dette bidraget la grunnlaget for Omnibus-forslaget (som har som mål å forenkle og redusere den administrative byrden ved bedrifters bærekraftsrapportering) som ble publisert 10. desember.
Omnibus-pakken som forenkling
10. desember 2025 presenterte Europakommisjonen en miljøforenklingspakke, et omnibusforslag som endrer flere miljølover samtidig. For PPWR fokuserer pakken på tre spesifikke punkter som ifølge Kommisjonen skaper unødvendige administrative byrder.
For det første ønsker Brussel å avskaffe forpliktelsen for grensekryssende selgere (les: nettbutikker) til å utnevne en juridisk «autorisert representant» for utvidet produsentansvar (EPR) per medlemsstat. Dette tiltaket vil spare selskaper 300 millioner euro per år, ifølge det offisielle anslaget fra Kommisjonen.
I tillegg vil SCIP-databasen, der selskaper må rapportere om emballasjen deres inneholder tvilsomme stoffer, bli undersøkt for fullstendig tilbakekalling. Også her ser Kommisjonen betydelige kostnadsbesparelser på 225 millioner euro per år. Kommisjonens argument: databasen vil bli overflødig når det digitale produktpasset er i drift.
Til slutt har Kommisjonen til hensikt å harmonisere metoden for beregning av «ikke-resirkulert plast» med direktivet om engangsplast for å unngå avvik mellom ulike lovgivningsrammer.
112 organisasjoner slår alarm
For Kommisjonen er dette tekniske korreksjoner, men for et bredt spekter av interessenter er de en farlig utvikling. 25. november 2025, selv før den offisielle publiseringen av Omnibus, sendte en stor koalisjon av 112 organisasjoner et felles brev til EU-kommisjonen med en innstendig oppfordring: ikke åpne PPWR. Underskriverne, alt fra frivillige organisasjoner som Zero Waste Europe til store aktører i emballasjeindustrien, er bekymret for at investeringer i for eksempel resirkuleringsanlegg og vaskeanlegg for gjenbrukbar emballasje blir satt på vent.
Denne frykten er ikke ubegrunnet. Gjenvinningsindustrien, samlet i organisasjoner som EuRIC og PRE, understreker at stabile regler er nødvendige for å få lån til nye fabrikker.
Trojansk hest?
Problemet er at det i den europeiske lovgivningsprosessen ikke er mulig å åpne en lov «litt». Så snart Kommisjonen foreslår å endre en artikkel, er hele lovteksten teknisk tilgjengelig for endringer av Europaparlamentet og Ministerrådet.
Denne prosedyremessige mekanismen muliggjør det kritikere kaller en «trojansk hest». Hvis Kommisjonen bare foreslår begrensede administrative justeringer, kan parlamentsmedlemmene fremme endringer som går mye lenger, som å utsette målet om gjenbruk innen 2030, svekke PFAS-forbudet i matemballasje eller utvide definisjonen av «resirkulert materiale» slik at kjemisk resirkulert innhold også telles gjennom massebalansereglene.
EUDR-saken som bevis
Frykten for dette scenariet er ikke bare en tilfeldighet. En annen viktig del av EU-lovgivningen, EUDR, ble svekket på slutten av 2024, rett før den skulle gjelde i hovedsak. Under stort politisk press kom det et forslag om en utsettelse på ett år, men dette resulterte i et forsøk på å endre innholdet fundamentalt. Disse endringene ville frita 90 % av verdenshandelen fra kontroll. Til slutt ble det inngått et kompromiss med en utsettelse og en betydelig svekkelse.
Spesifikke smertepunkter
Zero Waste Europe, en av de mest frittalende kritikerne av Omnibus-pakken, advarer om at åpenhet og datakvalitet er avgjørende.
Tilbaketrekkingen av SCIP-databasen, selv før Digital Product Passport er operativt, forårsaker en farlig periode med mangel på åpenhet, ifølge kritikere. Slettingen av SCIP fører til tap av åpenhet i kjeden, sier ZWE. Organisasjonen mener at Kommisjonen tar feil når de velger avskaffelse snarere enn en forbedring av det digitale produktpasset.
Harmoniseringen av definisjonen av «ikke-resirkulert plast» reiser også spørsmål. Selv om Kommisjonen presenterer dette som teknisk koordinering, advarer Zero Waste Europe om at denne tekstendringen kan føre til en svekkelse av insentivet for designet emballasje som virkelig er resirkulerbar.
NGOer frykter også parlamentsendringer angående målene for gjenbruk.
Foto: Peter Holgersson AB
Bransjen er splittet
Gjenvinningsbransjen og NGOer er derfor sterkt imot å gjenåpne PPWR, men plastprodusenter ønsker Kommisjonens forslag velkommen. Plastics Europe, den europeiske bransjeforeningen, snakker om «et skritt i riktig retning» og understreker viktigheten av konkurranseevne. Organisasjonen tar til orde for at kjemisk resirkulering skal anerkjennes gjennom massebalanseregnskap som er fullt ut likeverdig med mekanisk resirkulering, noe som mekaniske resirkuleringsselskaper møter sterk motstand fra.
Papirindustrien inntar en ambivalent posisjon. Organisasjoner som Environmental Paper Network sluttet seg til koalisjonen mot gjenåpning, spesielt av frykt for at tidligere oppnådde unntak fortsatt vil gå tapt i nye parlamentsendringer.
Konsekvenser for bedrifter: usikkerhet
For emballasjeprodusenter, forhandlere og importører forårsaker den nåværende situasjonen enda mer usikkerhet. Det er allerede mange spørsmål om PPWR, noe som gjentatte ganger har blitt demonstrert under seminarer og workshops. Bedrifter som forbereder seg på PPWRs generelle anvendelsesdato 12. august 2026, er nå ikke lenger sikre på hvilke regler som til slutt vil gjelde.
Mange forhandlere endrer allerede leverandørkontraktene sine for å overholde PPWR. Hvis reglene for resirkulert innhold eller EPR-forpliktelsene endres igjen, vil dette få store konsekvenser.
Investeringsbeslutninger kan bli utsatt av denne situasjonen. Bedrifter som vurderte å investere i vaskeanlegg for gjenbrukbar emballasje eller sorteringsanlegg for nye resirkuleringsstrømmer, kan sette disse prosjektene på pause.
Sammendrag
Vil PPWR gjenåpne?
Ja. Med miljøforsterkningpakken 10. desember 2025 foreslår EU-kommisjonen formelt endringer i PPWR og avfallsrammedirektivet. Dette betyr at forordningen igjen er underlagt lovgivning.
Vil forordningen bli uthulet?
Ikke ennå, men risikoen er reell. Kommisjonens forslag er begrenset til administrativ forenkling (inkludert EPR og SCIP). Samtidig åpner denne prosessen døren for at Europaparlamentet kan gjøre ytterligere justeringer. Gitt de nåværende politiske forholdene og tidligere erfaringer, som i EUDR, er denne risikoen betydelig.
Forhåndsvisning 2026
Perioden fra desember 2025 til juni 2026 er avgjørende. I løpet av disse månedene vil Parlamentet og Rådet diskutere Omnibus-forslaget. Hvis det ikke er mulig å begrense diskusjonen til tekniske punkter, er det en risiko for utvanning av 2030-målene. Hvis mulig, vil forslaget bli vedtatt som en begrenset korreksjon, og kjernen i PPWR vil forbli intakt. Uttalelsen om at PPWR gjenåpnes, bør derfor sees på som en advarsel, ikke som et definitivt faktum.
