Takketale til matindustrien og emballasje i fokus på konferanse

Næringsmiddeldagene åpnet med  Olaug Bollestad på torsdag. På fredag  innledet  Ola Elvestuen  bolken om emballasje, mens statsminister Erna Solberg holdt en takketale for næringsmiddelindustrien innsats i pandemien. Men først fikk Terje Aasland, politisk talsmann for AP uttale seg om næringsmiddelindustriens samfunnsrolle.

Skaper gode arbeidsplasser

– Matbedriftene skaper gode arbeidsplasser og viktige produkter som vi som forbrukere kan nyte godt av. Vi har sett hva grensehandlene kan bety for norsk industri og forbrukere og ønsker bred gjennomgang av de erfaringene vi har fått gjennom pandemien, sa han.

Han fortalte at han ønsker å styrke konkurranse i dagligvaresektoren og uttrykte bekymring for at handelens satsning egne merkevarer (EMV) skal gå på bekostning av eksisterende merkevarer.

– Det ønsker vi ikke skal skje, men fremtiden går fortere nå, enn den gjorde i fortiden. Jeg tror likevel at Norges viktigste industrigren vil lykkes også i fremtiden.

Før den omtalte bolken om emballasje snakket Øydis Ueland, forsker i Nofima og Johanne Brendehaug, TINE, om mat for eldre og mulighetene med 3D-printing av mat som et tilbud til denne aldersgruppen.

Emballasje er et viktig og stort tema

Ola Elvestuen åpnet med å fastslå at emballasje er et viktig og stort tema.

– Industrien må kutte CO2-utslippene ved å redusere bruken av fossile råstoff og øke gjenbruk av emballasje, samtidig som mindre må gå til forbrenning. Det handler også om å redusere forsøpling av naturen, sa han.

Gjennomslaget i Basel-konvensjonen innebærer at brukt plastemballasje skal behandles som farlig avfall. Det blir også begrensninger når det gjelder eksport av brukt plastemballasje, ved at den heretter kun skal kunne eksporteres til andre OECD-land.

Nye regler fra EU ilegger føringer for design og materialbruk i emballasje og skjerpede krav om økt materialgjenvinning

– Veikartet som ble lansert av Forum for sirkulær plastemballasje i 2029 er et eksempel på godt samarbeid i verdikjeden.

Forum for sirkulær plastemballasje

Forumet ble startet av Emballasjeforeningen for å lage et veikart for hvordan man kan øke innsamling og materialgjenvinning av plast i Norge. Deloitte ble hyret inn for å lage en situasjonsanalyse, som igjen ga grunnlag for å foreslå tiltak. Forum for sirkulær plastemballasje jobber nå med å iverksette disse tiltakene. Målet er å kunne bruke mindre plastemballasje og å øke resirkulering og gjenbruk av plast i nye produkter. Endringer må gjøres av enkeltbedrifter, i verdikjeden og i kommunene.

– Det har ikke vært noe krav i Norge om å skille ut plastemballasje i norske kommuner. Det mener jeg må bli et generelt krav.
Miljødirektoratet ønsker utvidelse av produsentansvaret, og Elvestuen ser også for seg en endring i drikkevareavgiften, for å fremme økt bruk av resirkulert PET. Dette har tidligere blitt foreslått, men det stoppet da opp i finansdepartementet.

– Man må være klar over at bioplast, selv om den er fossilfri, ikke er mer miljøvennlig enn annen plast hvis den kastes i naturen. Vi må derfor stille de samme kravene til den som til fossilbasert plast. Nedbrytbar plast må utredes nærmere.

– Man må uansett bruke mindre plast i emballasje, og den plasten som brukes, må kunne gjenvinnes og gjenvunnet plast må ha høyere kvalitet. Når man designer emballasjen, må man planlegge for gjenbruk og ombruk.

ReducePack

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima og Thomas Eie, emballasjeutvikler i Bama Industri, presenterte forskningsprosjektet ReducePack, som skal bidrar til å redusere bruk av plastemballasje.

– Plast har fått mye pes, men har meget lav egenvekt og beskytter produktet godt, uten å brytes ned. Dette har gitt høyt forbruk, sa Mari Kvalvåg Petersen.

– Men det er ikke alltid at reduksjon av plast er det mest miljøvennlige. LCA-analyser viste at en emballasje laget av 80 prosent plast var mer miljøvennlig enn plastbelagt kartong.
Dette viser at man får best resultat ved å måle miljøavtrykket for et produkt med forskjellige typer emballasje.
Thomas Eie forklarte BAMAs bruk av emballasje på denne måten.

– Riktig emballering er miljøvennlig, men alt vi gjør innebærer en miljøbelastning. Størst miljøbelastning får vi imidlertid dersom emballasjen er for dårlig, slik at maten kastes og et nytt produkt produseres.

Statsministerens takketale

Erna Solberg var hastig innom før pressekonferanse om nye Covid-19-tiltak For å takke næringsmiddelindustrien for sin innsats med å fylle norske butikkhyller med trygg mat gjennom pandemien.

– Da Norge stengte var det en forutsetning av forsyning av mat til norske butikker skulle fortsette. Industrien har fremstått som robust, og jeg vil takke for innsatsen. Neste gang kan dere forhåpentligvis samles fysisk. Sånne møteplasser gir grobunn for utvikling, sa hun.

Lisbeth Nilsen i Nortura fortalte om overgangen fra hermetikkbokser til Tetra Pak Recart. Fordelen med kartongen er at de kan åpnes uten verktøy og er enklere å stable i eske, paller og hyller.
Det har gitt bedre fylling på pall og plass til flere på hylla.

– Kartongen gir 81 prosent lavere CO2-avtrykk enn boks og glass og er fornybar. Recart er for det meste laget av kartong. Mindre transport ut og inn på fabrikk, og færre lastebiler på veien.
Kartongen resirkuleres som melkekartong. Plastbelegget fjernes på mottaket i Sverige og sendes i en egen plaststrøm, mens kartongen går i pappstrømmen.

Næringslivet går foran

Hans Geelmuyden avsluttet dagen med det som først kunne virke som en refs av næringens miljøinnsats. Da han nærmet se avslutningen, tok det imidlertid en litt overraskende vri.
– Jeg har fått i oppdrag å være kritisk til industrien, men jeg tror faktisk at næringslivet går foran ved å vise vei, mens politikerne kommer etter, konkluderte han. – Men industrien må lære å kommunisere det de gjør på en bedre måte!

Næringsmiddeldagene ble avsluttet med virtuelt besøk på gjenvinningsanlegget til IVAR i Rogaland.