
Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen slår fast at emballasje har en plass i sirkulær økonomi. Men de nye målene for materialgjenvinning blir en utfordring, mener Mepex.
Årsmøtet i Emballasjekonvensjonen (EK) ble arrangert hos Nofima i Ås 24. april. I forkant ble det som vanlig holdt et fagseminar. Temaet for seminaret var Matkontaktmaterialer med fokus på emballasje, sirkulærøkonomi, gjenvinning, forskning og regelverk
Emballasjen hører med i sirkulærøkonomi
Direktør Kari Bunes i Emballasjeforeningen startet med å forklare emballasjens plass i den sirkulære økonomien. Den siste tiden har avfallsproblemer knyttet til emballasje, spesielt plastemballasje, fått stor oppmerksomhet i mediene.
Kari Bunes kunne imidlertid argumentere godt for at emballasjen har en viktig rolle i sirkulær økonomi.
– Vi har lange tradisjoner gjennom over 20 år for å samle inn og resirkulere brukt emballasje i Norge. Næringslivet tok selv initiativ til å opprette frivillig innsamling av emballasjeavfall og egne materialselskaper, sa Kari Bunes.
– Etter hvert forpliktet de seg også til å drive med emballasjeoptimering, altså at man ikke bruker mer emballasje enn nødvendig, men heller ikke for lite.
Forskrift tok over i 2018
Fra 1. januar 2018 ble bransjeavtalene erstattet av en forskrift som sier at alle som setter mer enn 1000 kg emballasje på markedet må være medlem av en returordning. Produsentene er forpliktet til å drive avfallsforebyggende arbeid og rapportere dette arbeidet til myndighetene.
– Næringslivet er så absolutt på banen. Gjennom over 20 år har vi bygget opp mye kompetanse om gjenvinning som vi kan dele med oss. Marin forsøpling er et globalt problem, men ved å dele vår kompetanse kan vi bidra, slik Infinitum sprer kunnskap om pantesystemet.
I Norge blir 98,7 prosent av husholdningsplasten gjenvunnet, men kun 25 prosent materialgjenvinnes. EU-parlamentet vedtok nylig endringer i Emballasje- og Emballasjeavfallsdirektivet med skjerpede krav til materialgjenvinning (se figur).
Materialgjenvining av plast skal økes til 50 prosent
– Det innebærer blant annet at materialgjenvinning av plastemballasje skal økes til 50 prosent innen 2025 og 70 prosent i 2030. For å nå slike mål må produsentene være mer bevisst på hvilke materialer de bruker i emballasjen, fastslo Bunes.
Emballasjeforeningen er blant annet aktiv med å initiere forskning på emballasjematerialer gjennom Emballasjeforsk. Forskningsvolumet har de siste årene økt med 50 prosent, noe som ifølge Bunes viser at næringslivet har forstått at noe må gjøres.
Emballasjeforeningen har også opprettet faggrupper for de to viktigste emballasjematerialene, plastemballasje og fiberemballasje. Disse faggruppene skal blant arbeide med aktuelle problemstillinger og kommunikasjon av fakta.
En kjempeutfordring å nå målene
Frode Syversen, daglig leder i Mepex, har selv jobbet med sirkulær økonomi siden 1991 og kjenner den norske gjenvinningsbransjen svært godt. Selskapet kartlegger avfallsstrømmer og markeder, bygger sorterings- og gjenvinningsanlegg, og utreder regelverk og jobber med design for gjenvinning.
– Det blir en kjempeutfordring å nå målet om 50 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025, og de nye målepunktene gjør det enda verre. Det spørs om det blir mulig å nå disse målene i praksis fastslo han.
Ifølge Syversen er det vanskelig å skape et marked for resirkulerte materialer, selv om Mepex og andre aktører, som Emballasjeforeningen, oppfordrer produsenter til å bruke resirkulerte materialer der det er mulig.
Advarer mot nedbrytbar plast
– Nedbrytbar plast er en stor utfordring og et blindspor, siden folk får inntrykk av at den brytes ned av seg selv hvis den havner i naturen. Den gjør ikke det, og den kan heller ikke materialgjenvinnes. Men i Norge har vi mye plast som er godt egnet for materialgjenvinning, som PP-film.
Syversen tror at flere sentralsorteringsanlegg, som ROAF har på Romerike og som IVAR bygger i Rogaland, kan bidra til å øke materialgjenvinningen. Kommunene kan også bidra til å øke innsamlingen av brukt emballasje.
Og ifølge Syversen kan produsentene også bidra, ved å kartlegge sin egen emballasjebruk og være mer bevisste i sine valg av emballasjematerialer.
Design for gjenvinning
I prosjektet Design for gjenvinning har deltakerne laget en guideline. Rådene er å unngå å kombinere flere materialtyper og bruk av tilsetningsstoffer og laminater. For å sikre høy grad av gjenvinning bør du bruke PP, HDPE og LDPE. Velg naturell fremfor farget, og farget fremfor svart.
– Hvis du ønsker å bruke sleeves, må du sørge for at de sorteres riktig i NIR-anleggene. Du bør også begrense arealet (helst ikke heldekkende sleeves) og bruke vannløselig lim på etikettene.
– Og det er ikke slikat nedbrytbar/komposterbar plast kan sorteres med matavfall. Det norske gjenvinningssystemet er ikke forberedt for det, sa Syversen.
På fagseminaret presenterte Cathrine Fure Nofimas forskningsprosjekt FoodMicroPack, mens Isabell Lien fortalte siste nytt om matkontaktmaterialer.