– Dersom mediene skriver feilaktig om din emballasje, kan du ved å vise til et EK-sertifikat kreve et dementi med henvisning til Vær Varsom-plakaten.
Det sier kommunikasjonsrådgiver Wenche Aale Hægermark i Nofima, som holdt et foredrag på et miniseminar om matkontaktmaterialer i forkant av Emballasjekonvensjonens årsmøte hos Nofima 17. mars.
Eksempel fra TV2
Wenche Aale Hægermark fortalte om TV2 som på frokost-TV fremstilte en matboks som giftig. Produsenten Blaffre kunne imidlertid vise til sitt EK-sertifikat som dokumenterer at matboksen er godkjent for matkontakt og følte seg dermed uthengt på helt feil grunnlag.
TV2 fjernet øyeblikkelig innslaget fra sine nettsider.
– Når dere blir urettferdig beskylt av pressen for å bruke «farlig» emballasje, bør dere vise til Vær Varsom-plakaten. Der står det at feilaktige opplysninger skal rettes med et dementi. Og det er noe pressen misliker, og de vokter seg vel for å gjøre samme feil igjen, sa Wenche Aale Hægermark.
FoodScare
Hun presenterte også forskningsprosjektet FoodScare, der Nofima forsøker å finne ut hvorfor folk er redde for gift i emballasjen og hvordan produsenten bør reagere når krisene oppstår.
– Man må ta frykten på alvor. Foreløpig har vi funnet ut at følelser styrer folks atferd når de opplever noe de anser som fare. Det best motsvar er fakta. Men vær klar over at motargumenter kan gjøre noen enda mer sikre på at noe er galt.
Isabell Lien, som er sekretariatsleder i Emballasjekonvensjonen, fortalte om et pågående prosjekt der flere organisasjoner samarbeider om å utvikle enkel og lett tilgjengelig faktainformasjon som kan ligge på nettsidene og som man kan vise til når pressen vil ha svar raskt.
Samsvarserklæringer
Mat- og emballasjeprodusenter underlagt strenge regler for å sikre at maten er trygg. For matkontaktprodukter skal det utstedes en samsvarserklæring, som viser neste ledd i kjeden at produktet er laget i henhold til gjeldende regler og standarder.
For emballasje er det viktig at den brukes til det formålet den er laget for, noe som også skal angis i samsvarserklæringen.
– Bruksbegrensninger må være angitt, med mindre emballasjen kan brukes til alt, og det er like viktig at næringsmiddelprodusenten leser DoC, som at de riktige opplysningene står i den, sa Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.
Hun var prosjektleder for utviklingen av en nordisk sjekkliste for å hjelpe bedriftene med å lage samsvarserklæringer.
Et dilemma
Gro Ånestad Rimstad fra Nestle sier at det er en utfordring for en internasjonal aktør å forholde seg til de forskjellige reglene i Europa. De ønsker seg derfor harmonisering av regelverket på EU-nivå.
– Da Danmark innførte et nasjonalt forbud mot BPA, fikk det konsekvenser for lokket på vår barnematemballasje. Vi kunne ikke ha ett lokk i Danmark og et annet i resten av Norden, så vi måtte bytte alle lokk i løpet av våren og sommeren 2010, fortalte hun.
Produkter med gammel emballasje ble tatt ut av markedet.
– Forbrukerne skal kunne stole på at maten vår er trygg. Det tar år å bygge tillit, men den kan fort rives ned, forklarer Gro Ånestad Rikstad.
Etablert prosess
Nestle har en etablert prosess for å ta frem ny emballasje, der alle leverandører må gjennom en audit. De har også egne FoU-sentre og laboratorier som foretar analyser om hvorvidt emballasjen er trygg før den sendes ut på markedet.
Nestle er verdens største næringsmiddelprodusent, større enn Coca-Cola, med 340.000 ansatte og 442 fabrikker i 86 land. De har 300 ansatte men ingen fabrikk i Norge.
Emballasjekonvensjonen er en samarbeidsorganisasjon mellom næringsmiddelprodusenter, emballasjeleverandører og dagligvarehandel med mål om å bidra til at emballasje i kontakt med næringsmidler er helsemessig sikker.
EK-sertifikatet og dokumentasjon som grunnlag for sertifikatet er viktige elementer for å nå dette målet.