«Hvis emballasje var oppfunnet i dag, ville vi mottatt en rekke priser med tanke på alle de gode tingene knyttet til den. I stedet blir de sett på som et problem av våre beslutningstakere, problemer som må løses». Det sa Mike Turner, uavhengig konsulent for Ecma, da han var den første foredragsholderen på Svenska Kartongföreningens årsmøte nylig. Packnews var selvfølgelig der.
Ecma, European Cartonmakers Association, samler rundt seks hundre og femti fra det europeiske kartongmarkedet. De kommer fra tjueto land og representerer omtrent åtti prosent av bransjens omsetning på hundre og femten milliarder euro. Antall aktører går ned, hovedsakelig på grunn av alle oppkjøpene og fusjonene.
Mike Turner begynte med å slå fast at det siste året har vært tøft for industrien for falset kartong. Året 2022 (under pandemien) var et flott år, mens 2023 var svakt, med salg ned 2,2 prosent og produksjon ned fire prosent sammenlignet med 2022. Mye skyldtes de store varelagrene som ble bygget opp i 2022. Men 2024 har har generelt ikke vært mye å være glad for, uttalte Mike Turner. Han valgte å kalle det et «flatt» år.
– Det høres negativt ut, men jeg tror på en lys fremtid, hovedsakelig på grunn av stor interesse fra merkevareeiere for å gå fra plast til fiberbaserte løsninger. Mange designavdelinger i falset kartongindustrien sliter med å henge med i dag som et resultat.
– Det er klart det er en fordel for oss at mange unngår plast, men i Ecma kritiserer vi aldri plast, vi vektlegger i stedet fordelene med fiberbaserte løsninger.
Det snakkes mye om resirkuleringsnivåer i dag, kanskje hovedsakelig når det gjelder plast, som har en skikkelig kamp i oppoverbakke for å nå ønskelige nivåer. For fiberbaserte løsninger ser det bedre ut. Ifølge Mike Turner er gjenvinningsgraden 83,7 prosent i Europa, som i volum er mer enn alle andre emballasjematerialer til sammen.
– Målet vårt er å nå nitti prosent innen 2030. Hvis vi kan vise dette til våre beslutningstakere, kan de kanskje vende blikket bort fra oss og fokusere på de andre områdene. Man kan håpe det.
PPWR
Forskriften om emballasje og emballasjeavfall er naturligvis også mye omdiskutert. Faktum er at konseptet har eksistert siden 90-tallet, men at det alltid har handlet om direktiver som ikke var bindende for medlemslandene i EU. Alle har fått tolke direktivene slik de ønsker. Nå blir det andre boller når PPWR blir lov og alle medlemsland må leve opp til det. Det er selvfølgelig bra, forutsetningene må være like i hele Europa hvis man skal få til en sirkulær økonomi som fungerer.
– Det er urovekkende at beslutningstakerne ser på emballasje som et problem, sa Mike Turner. Hadde de blitt oppfunnet i dag hadde vi fått skryt for det, det hadde blitt sett på som noe som gjør miljøet en tjeneste, ikke minst ved å spare mat.
– I land med velutviklede emballasjesystemer utgjør matsvinnet totalt rundt fem prosent. I land uten fungerende systemer snakker vi om førti til femti prosent. Et tydelig bevis på fordelene med emballasje.
Utfordringer i PPWR
I PPWR står det at medlemslandene skal redusere emballasjeavfall per innbygger med fem prosent innen år 2030, med ti prosent i år 2035 og med femten prosent i år 2040, sammenlignet med tallene fra år 2018. Emballasjeforbruket i Europa er dessuten hundre og syttiåtte kilo per innbygger, og den mengden forventes å øke.
– Dette er et problem, og faktisk et litt bekymringsfullt problem for de som produserer fiberbasert emballasje. Ett tonn plast tilsvarer to og et halvt tonn fiber, så her er det en utfordring.
– Og hvis jeg var aktiv i glassemballasjebransjen, ville jeg blitt veldig bekymret, og det vet jeg at man er.
Må kunne bevise
Innen 2030 skal vekt og volum på emballasje reduseres slik at de havner så nært nivået der de ikke lenger kan gjøre jobben sin og beskytte innholdet, som mulig.
– I 2035 vil det heller ikke lenger være nok å si at en emballasje er resirkulerbar, man må også kunne vise at den faktisk til en viss grad gjenvinnes. PPWR sier at gjenvinningsanlegg for en bestemt type emballasje må være tilgjengelig for minst femtifem prosent av alle europeiske innbyggere. Fiberbaserte løsninger er gode for dette, sa Mike Turner.
Fra A til D
En nyhet er at all emballasje skal vurderes etter A til D. Da snakker vi om hvor resirkulerbare de er. For å få A-klassifiseringen, må minst nittifem prosent av innholdet være resirkulerbart. Åtti prosent gjelder for B og sytti prosent for C. Prisene for emballasjene vil være basert på disse vurderingene.
– Ligger du under sytti prosent i forhold til DFR, Design For Recycling, i 2030, må ikke emballasjen ut på markedet. Innen 2038 vil også C-klassifiseringen være forbudt. Dette er bestemt og vil gjelde.
– Da blir det interessant å finne ut hvilke kriterier som kommer å defineres, dette er det ikke bestemt enda. Det kan for eksempel være at en eske har et vindu som gir lavere klassifisering, eller at den er trykket med UV-utskrift, men vi vet ikke noe enda.
Risikoen for avskoging
En annen ting som vil påvirke næringen er EUs avskogingsforordning, som skal minimere risikoen for at produkter som kommer på markedet kan forbindes med avskoging eller reduksjon av skogen.
– Her vil jeg si at det er et eksempel på når EU-kommisjonen er på sitt verste, sier Mike Turner og påpeker at det er for mye som er uklart og for lite tid, tanken er at nye regler skal tre i kraft allerede ved årsskiftet.
– Vi er ikke ferdige med dette, det trengs mer tid, og det er noen som argumenterer for at starten flyttes et år frem, men det har rotet seg inn med ønsker om tillegg til forslaget og siden EU-byråkratiet ikke er enkelt, kan dette kan faktisk føre til at man ikke utsetter det.
Dette påvirker ikke de som kanskje bare har resirkulert fiber i materialet, men det er det ikke mange som har. Ofte har man en prosentandel ny fiber i også, og da spiller de nye reglene inn. Du må kunne vise at materialet i emballasjen ikke kommer fra områder hvor det er fare for avskoging, og det gjelder materiale både fra Europa og materiale som importeres.
– Jeg håper at det blir en utvidelse, for det blir for store konsekvenser om det innføres allerede nå.
Som man ser er det mye som skjer i Brussel som påvirker bransjen og behovet for å være tett på beslutningstakerne er viktig. Som et ledd i dette vil Ecma nå flytte kontoret sitt fra Haag i Holland til Brüssel.
