
Det globale markedet for sekundær- og beskyttende emballasje forventes å nå 300,7 milliarder dollar innen 2030, drevet av den akselererende veksten innen e-handel og et økende fokus på bærekraft, ifølge en ny rapport fra Smithers, produsert i samarbeid med Packaging Innovations & Empack 2026 i Storbritannia.
Netthandel er nå det raskest voksende segmentet, og overgår forbruksvarer, både holdbare og ikke-holdbare, og industriell emballasje. Smithers-data viser at sekundæremballasjevolumene i europeisk netthandel vil øke med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med bare 10,5 prosent vekst for det totale markedet. Volummessig forventes netthandelsemballasje å øke fra 4,7 millioner tonn i 2023 til 6,8 millioner tonn i 2030, sammenlignet med 30,6 til 33,8 millioner tonn for det totale sekundæremballasjevolumet.
Papir som fyllmateriale forventes å vokse med en sammensatt årlig vekstrate (CAGR) på 3,9 prosent i Vest-Europa frem til 2030, drevet av automatiserte dispenseringssystemer i netthandelslagre. Typer papirfyll inkluderer tvunnet papir, kraftpapir og støpt masse, som erstatter bobleplast, luftputer og skum.
Forbrukernes forventninger er klare: resirkulerbarhet dominerer. En McKinsey-undersøkelse fra 2025 fant at 77 prosent av britiske forbrukere anser resirkulerbarhet som ekstremt eller svært viktig, sammenlignet med bare 41 prosent for biobaserte materialer. Forbrukerne verdsetter også resirkulert innhold (62–66 prosent) og komposterbarhet, men fremfor alt ønsker de at produktene skal ankomme uskadet og godt beskyttet, selv om det betyr litt større emballasje. Dette fremhever en voksende konflikt: minimal emballasje er ikke alltid den mest bærekraftige løsningen. Retur og omlevering skaper ofte mer utslipp enn litt større esker eller ekstra polstring.
EU-forordningen PPWR vil forby visse engangsplasttyper for flerpakninger og innføre en maksimal ugyldighetsgrense på 50 prosent for netthandelsemballasje. Selv om den generelle etterspørselen fortsetter å øke, forventes det at PPWR vil dempe veksten av krympeplast og tradisjonelle flerpakningsløsninger i plast, og akselerere bruken av papp- og papirfyll.
Returemballasje fremstår som en mulighet, men med utfordringer. Kostnader, lave returrater, holdbarhet, funksjonalitet og logistikk for rengjøring og flere leveranser er fortsatt betydelige barrierer. Bedrifter som utforsker gjenbrukbare emballasjeløsninger må balansere forbrukervennlighet, produktbeskyttelse og miljøpåvirkning for å lykkes.
Bølgepapp er fortsatt det dominerende materialet, men er under press fra initiativer for riktig størrelse og alternativer til returemballasje. Automatiserte systemer som dynamisk kan justere emballasjedimensjoner blir stadig mer sofistikerte, noe som hjelper bedrifter med å minimere materialforbruket samtidig som de opprettholder produktbeskyttelse og merkevareintegritet.





