Pakkemaskinen stopper ofte nye ideer som skal begrense matsvinn. Men når danskene endelig lyktes, var forbrukernes reaksjon og tallenes tale overveldende.
Teknologisk Institut i Danmark har gjennomført et prosjekt kalt «mindre matsvinn gjennom verdiløft av detaljpakkede næringsmidler». Målet med prosjektet var å redusere matsvinn ved å utvikle emballasjedesign og pakkemetoder som kan håndtere smartere og mindre pakkestørrelser.
I prosjektet ble følgende utviklet
* GI Estrup Gartneri: Flowpack-emballasje til snacksgulrøtter i tre rom
* Tulip: Emballasje med bedre gjenlukking og lys/oksygen-beskyttelse av pålegg
* AP Grønt: Flowpack-emballasje til salater i to rom (2×50 gram)
* Scanstore/AP Grønt: Utvikling av maskinløsning
* Scanstore Packaging: Viderutvikling av gjenlukkbar etikett til frukt og grønt
Pakkemaskinen er bøygen
– Vi visste godt fra starten at pakkemaskinen vil sparke beinet under våre innovative emballasjeideer, men vi ville likevel gjøre forsøket, skriver seniorkonsulent Helle Antvorskov i Medlemsinformation fra Teknologisk Institut.
Visjonen var nemlig å utvikle smarte emballasjer som kunne kjøre på eksisterende pakkelinjer med kun få tilpasninger. Det lyktes ikke i noen av tilfellene. Pakkemaskinen viste seg å være den helt store utfordringen.
– I det ene tilfellet måtte man ta i bruk en annen maskin enn forventet. I det andre måtte man investere i en helt ny maskin. Kraven til effektiv drift gjør det vanskelig å gjennomføre tilpasninger, skriver Antvorskov.
Hun fastslår at teamet som skal tilpasse pakkemaskinen må være tverrgående, nytenkende og hente inspirasjon fra mange steder.
Ville ha ny pose i halv størrelse
En av deltakerne i prosjektet var AP Grønt som produserer grønnsaksalater. Sammen med maskinbyggeren Scanstore ville de utvikle fremtidens emballasje for rucola og spinat, osv. De ønsket at posen skulle ha samme stabilitet som en eske uten å fylle opp forbrukernes søppelbøtter.
Posen skulle dessuten bruke mindre material og kun inneholde halvparten så mye salat som dagens standardløsning. Etter mange forsøk og møter med maskinbransjen i inn- og utland, viste deg seg at det var mulig å produsere emballasjen. Men den lot seg ikke fylle.
Salatblader har lav vekt per enhet og relativ stor omkrets. Dermed må fyllerøret ha større diameter enn dagens løsning. Det ble utviklet et air-assist veiesystem for å optimere prosessen og fylle korrekt mengde i posen. Dessuten valgte man en pose med større åpning til fyllerøret.
I tillegg ble det utviklet en rekke andre maskintekniske løsninger som skulle sikre arbeidssikkerhet og fleksibilitet på linjen. Så ble da også belønningen desto større.
Bra respons fra forbrukerne
Konseptene for snacksgulrøtter, salater og pålegg ble vurdert av Coops forbrukerpanel som består av 200 deltakere som er valgt utfra deres innkjøpsvaner. Alle mottok en vareprøve i sin lokale butikk, og oppgaven var å evaluere produktet utfra deres tidligere erfaringer med matsvinn.
Etter 1-2 uker skulle de melde tilbake om de hadde spist eller kastet de utleverte vareprøvene, om de var tilfreds med kvaliteten på produktet og hva de syntes om emballasjen.
Resultat viste at matsvinnet var redusert med to tredjedeler for alle konseptene og at forbrukerne var såpass fornøyd med løsningen at de kunne tenke seg å betale litt ekstra. Og tallenes tale viser at prosjektet har oppnådd å utvikle produkter som virkelig redusere matsvinnet:
Redusert matsvinn
* Gulrøtter: Fra 4500 tonn/år til 1.100 tonn/år
* Babysalat: Fra 400 tonn/år til 160 tonn/år
* Pålegg: Fra 10.200 tonn/år til 3.300 tonn/år
