Gjenvinning av havplast har blitt en trend som går verden rundt. Den danske miljøorganisasjonen Plastic Change fraråder bedrifter å fokusere på havplast.
Strategisk direktør Anne Aittomaki i Plastic Change sier til det danske fagbladet Ingeniøren, i et intervju som er gjengitt i TU, at hun tror det er mye uvitenhet og grønnvasking i denne trenden.
– Bare det å gjenvinne plastavfall er i det hele tatt en veldig komplisert prosess – og det gjelder i enda høyere grad havplast.
Kvaliteten forringes i havet
Kvaliteten på plast blir forringet når den skvulper rundt i saltvann. Plastic Change var med på en undersøkelse av potensialet ved gjenvunnet havplast i 2018 som viste at bare 20 prosent av plasten fra havet var av en kvalitet som kunne gjenvinnes.
Benkeprodusenten Aage Vestergaard Larsen fant ut at de kunne produsere benker med 10 prosent havplast og resten vanlig gjenvunnet plast.
Administrerende direktør Franz Cuculiza sier at eksperimentet viser at ingen trær vokser inn i himmelen.
– Når vi ser på de typene plast som flyter inn, er omkring 80 prosent av den ikke en tilstand til å bli gjenvunnet med den mekaniske, tradisjonelle resirkuleringsprosessen vi kjenner i dag.
– Man kan absolutt ikke sammenligne den med den kvaliteten vi har på plastavfall på landjorden og som mange ganger kan gjenvinnes tett på kvaliteten til ny plast.
Kan undergrave det egentlige behovet
Plastic Change tror at hvis forbrukerne får inntrykk av at man alltids kan suge plasten opp av havet og bruke den på nytt, undergraver dette ideen om at vi trenger å endre måten vi forbruker på.
Kristian Syberg, lektor ved Institutt for naturvitenskap og miljø ved Roskilde Universitet, støtter denne tanken. Han mener at å samle inn plast fra havet for å avhjelpe forurensning av havet, er dypt urealistisk.
– Selv hvis vi fant en super metode for å rense havoverflaten på global skala – noe som er svært urealistisk – ville vi bare kunne samle inn 1–2 prosent av det avfallet som ligger i havet. Så løsningen er helt sikkert ikke bare å rydde opp ute i havmiljøet.
Kristian Syberg synes at det er mer problematisk med de prosjektene som potensielt suger vekk midler fra mer seriøs eller matnyttig forskning. Verstingen på denne fronten mener han er prosjektet The Ocean Cleanup, som han kaller for et rendyrket «fantasiprosjekt».
