Et forskerteam ved Australias Monash University har klart å omdanne sukker fra matavfall til komposterbar bioplast, egnet for blant annet matemballasje, ved hjelp av jordlevende bakterier.
Studien ble ledet av forskerne Edward Attenborough og Leonie van ’t Hag fra Institutt for kjemi og bioteknologi ved Monash University i Melbourne. Universitetet skriver i en pressemelding at forskningen deres gir et rammeverk for å designe bioplast for temperaturfølsom emballasje, medisinske filmer og andre produkter, samtidig som de tar opp den globale utfordringen med avfall fra fossilbasert engangsplast.
I universitetets laboratorium har forskerne brukt forskjellige bakteriestammer, som har evnen til å produsere biopolymerer i cellene sine når de fôres med forskjellige typer avfallsprodukter. I det aktuelle tilfellet ble to jordlevende bakterier – Cupriavidus necator og Pseudomonas putida – fôret med en sukkerrik «diett» fra matavfall. «Bakteriedietten» besto av en nøye balansert blanding av salter, næringsstoffer og sporstoffer.
Når bakteriene ble matet med sukkeravfall, begynte de å produsere og lagre naturlige polymerer inne i cellene sine. Disse naturlige bioplastene, klassifisert som PHA-er (polyhydroksyalkanoater), ble deretter «melket» ut av mikrobene ved hjelp av løsemidler. De frigjorte bioplastene ble deretter omdannet til ultratynne (20 mikron) filmer som viste akseptable egenskaper når det gjelder strekkbarhet, styrke og smelteadferd.
– Denne forskningen viser hvordan matavfall kan omdannes til bærekraftige, komposterbare ultratynne filmer med justerbare egenskaper. Allsidigheten til PHA betyr at vi kan omforme materialer vi er avhengige av hver dag uten miljøkostnadene til konvensjonell plast, sier forskningsleder Edward Attenborough.
I laboratoriet testes bioplastfilmer med forskjellige egenskaper når det gjelder strekkbarhet, styrke, smeltepunkt osv.
Avhengig av hvilken jordboende bakterie som brukes, produserer forskerne bioplast med forskjellige egenskaper. For eksempel leverer bakterien C. necator en litt stivere plast, mens plasten fra bakterien P. putida er mykere og mer fleksibel. Ved å kombinere de to bioplastformene i forskjellige blandingsforhold, kan forskerne justere filmegenskaper som krystallinitet og smeltepunkt, samtidig som styrke og fleksibilitet opprettholdes.
– Ved å skreddersy disse naturlige plastene for ulike bruksområder, åpner vi døren for bærekraftige alternativer innen emballasje, spesielt siden de kan komposteres sammen med mat- eller landbruksavfall, påpeker Edward Attenborough.
Kilde: Nordisk Bioplastforening/Jerry Pettersson
