Produsentene leter etter løsninger som innfrir forbrukernes krav. Men hvorfor er det så mange myter og så mye fokus på bærekraftig emballasje?
– Emballasje har et kort livsløp. Forbrukeren kjøper produktet, tar det med hjem og må deretter håndtere emballasjen. En årsak til at forbrukerne er så motiverte for bærekraftige alternativer er at de vil kvitte seg med skyldfølelsen.
Komplisert fagområde
Det sier Dr. Leyla Acaroglu, ledende bærekraft-strateg og ekspert på livssyklustenking innenfor design, produksjon og forbruk. Basert i New York har hun grunnlagt Un-school of Disrutive Design og to designbyråer.
I et intervju på Drupa-bloggen sier hun at bærekraftig emballasje er et komplisert fagområde, fordi vi lever i en komplisert verden. Ofte er emballasjedesign motivert av helt andre faktorer enn bærekraft.
Et eksempel er skallemballasje – den tykke plastemballasjen som skal forhindre tyveri og som ofte blir brukt for små gjenstander som USB-stikker.
– Dette er frustrerende for 99 prosent av dem som vil gjøre de riktige tingene. Design-beslutninger som dette er en del av problemet, siden forbrukerne settes i et modus der sannsynligheten for at de gjenvinner blir mindre.
Hvorfor er det så vanskelig å utvikle bærekraftig emballasje?
– Det er ingen løsning som passer overalt. Vi har så mange gjenvinningssystemer rundt om i verden som er veldig forskjellige. I noen kan plast gjenvinnes, i andre kan den ikke. Det samme gjelder kompositter. I et bærekraftperspektiv er det funksjonaliteten som dikterer miljøpåvirkningen.
Hvilke myter finnes det om bærekraftig emballasje?
– Den største misforståelsen er at det finnes en enkelt løsning som er best. Papirprodukter er bra i noen situasjoner og forferdelig i andre. Det sammen gjelder for plast, som ikke er det verste her i verden.
– Faktisk er plast veldig anvendelig, siden den kan gjenvinnes i uendelighet så lenge du ikke ødelegger polymerstammene. Papir kan bare gjenvinnes fem ganger før fibrene blir ubrukelig i dagens system.
– Papir som er tilsølt med mat kan dessuten ikke gjenvinnes. Mange tror at kaffekopper i papp kan gjenvinnes, men det kan de ikke, siden de er belagt med en tynn plastfilm.
– Siden folk tror at disse koppene er gjenvinnbare, blir de kastet papirgjenvinningsbeholderen, hvor kafferester søles på resten av papiret. Dermed kan ikke dette gjenvinnes heller.
Biologisk medbrytbar plast er ikke alltid best
– Det er også en misoppfatning blant designere om at biologisk nedbrytbar plast er et bedre material enn andre, noe som ikke alltid stemmer. Dersom systemet ikke er tilpasset gjenvinning av et bestemt material, kan virkningen bli dobbelt negativ.
Hva med plantebaserte råmaterialer?
– Det avhenger av hvor de er produsert. I tradisjonelt landbruk der store mengder kunstgjødsel brukes til å produsere mais til PLA-kopper, kan innholdet av petrokjemikalier i disse være større enn i tradisjonell plast.
– Og selv om flere har skiftet til mer bærekraftig gjødsel, kan ikke PLA komposteres eller energigjenvinnes ved livets slutt.
Emballasje har liten miljøpåvirkning
Dr. Leyla Acaroglu forteller at livssyklusanalyser viser at emballasjen har liten innvirkning på produktets miljøpåvirkning gjennom dets levetid, mens mange tror at emballasjen er selve problemet.
– Emballasjen er laget for å beskytte produktet. Hvis den gjør det, har emballasjen en positiv effekt gjennom produktets livssyklus. Men effekten avhenger av hvordan forbrukeren bruker den ved slutten av levetiden.
Hun forteller at de har sett på kulturelle faktorer og spurt seg om vi ønsker biomaterialer fordi det gjør det lettere for folk å kaste søppel på bakken.
– Vil vi egentlig gjøre det lettere for folk å kaste ting uten å få skyldfølelse? Eller skal vi jobbe for en endring i hvordan vi verdsetter materialer og ressurser?
Ingen enkel løsning
– Igjen er det ingen enkel løsning og kulturene har mye å si. Jeg har jobbet med å opprette avfallssystemer i Thailand, og de kulturelle forskjellene er astronomiske i forhold til i USA, Australia og Europa, hvor folk er oppdratt til å være bevisste med forsøpling.
I Thailand har all emballasje vært biobasert inntil nylig, hvor plastindustrien har gjort sitt inntog. Men folk fortsetter som de har gjort med å kaste emballasjen på bakken.
– Ofte finnes det ingen søppelkasser eller offentlig avfallshåndtering. Jeg syns at selskaper som drar nytte av markedsendringene også må sørge for at det finnes løsninger på plass for disse produktene etter at de er brukt.
Ser ingen store fordeler med smart emballasje
Leyla Acaroblu ser ingen stor fordel med å bruke elektronikk på emballasjen, hvis det bare handler om å selge mer.
– Jeg tror ikke at brikker på plastemballasje noen gang blir et bærekraftig alternativ. Selv om noen mener at dette kan redusere matkasting, ser jeg ingen vitenskapelige argumenter for dette.
– Når det gjelder tilgjengelighet ser vi allerede nå at folk ikke er i kontakt med det som skjer rundt dem, så jeg tror ikke dette er noen god ide.
Hva med fleksibel emballasje?
– Hvis det kan redusere matkasting, er det ok. Det viktigste er at vi går tilbake til utgangspunktet: Å designe emballasje som maksimaliserer funksjonaliteten. Materialer og kunnskap endres hele tiden. Dersom man er villig til å forandre og eksperimentere kan man endre markedsplassen.
Hva er de rette skrittene mot et bærekraftig samfunn?
– Det finnes ikke noe riktig eller galt svar. Vi lever i en komplisert verden med komplekse systemer. Det er latskap å tro at ett material eller e-handel skal løse problemet, i stedet for å finne ut hvordan man kan gjøre ting bedre.
– 3D-printing er fascinerende men å kjøpe en 3D-printer for å skrive ut ting du ikke trenger, komme ikke til å løse problemer.
– Det er viktig med en kunnskapsbase som setter deg i stand til å ta informerte valg. Å stille spørsmål og være nysgjerrig er et virkelig godt utgangspunkt.
