Slitasje fra bildekk, gummigranulater for kunstgressbaner og maling fra båter er de viktigste kildene til mikroplast i havet. Miljødirektoratet foreslår tiltak.
Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert tiltak som kan redusere utslipp av mikroplast fra landbaserte kilder.
Kunstgressbaner
En betydelig mikroplastkilde er norske kunstgressbaner som dekkes av gummigranulat fra brukte bildekk.
Miljødirektoratet mener at vi bør vurdere om gummigranulat på sikt kan fases ut og foreslår blant annet å kartlegge hvilke alternative materialer som finnes. Er det gode alternativer med kostander som kan forsvares, er det aktuelt å vurdere et forbud.
– Dersom bruken av gummigranulat skal fortsette, vil det være aktuelt med en ny forskrift som stiller krav til hvordan man bygger og driver kunstgressbaner. Det vil blant annet gå på vedlikehold, lagring av granulat etter snømåking, hvordan banene utformes og gjenbruk, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Vedlikehold av båter
Maling fra båter også en viktig kilde for mikroplastutslipp. Når båtene skrapes og spyles, slippes mikroplast og miljøgifter fra malingen ut i sjøen.
– Vi ønsker derfor å utrede mulighetene for å stille krav til drift av småbåthavner over en viss størrelse til oppsamling og rensing av spylevann. I tillegg anbefaler vi å sette i gang et prøveprosjekt for miljøvennlig vedlikehold av båter finansiert av den økte bevilgningen til tilskuddsordningen for marin forsøpling, forteller Hambro.
Ifølge en rapport som konsulentselskapet Mepex laget på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2015, er slitasje av bildekk den største landbaserte mikroplastkilden i Norge i dag. Mepex anslår at bildekk står for cirka 5.000 tonn, eller nær halvparten av de totale mikroplastutslippene fra land.
Vil redusere utslipp og spredning fra bildekk
Miljødirektoratet foreslår derfor flere tiltak som kan redusere utslipp og spredning fra bildekk.
– Vi ønsker å samarbeide med veimyndighetene for å se på mulighetene for å stimulere til veivasking og oppsamling av mikroplast fra bildekk i tett befolkede områder, sier Ellen Hambro.
Dette må ses i sammenheng med vasking av veier for å bedre luftkvaliteten i norske byer og redusere spredning av miljøgifter med overvann, legger miljødirektøren til. Et forslag kan være en støtteordning til kommuner for innkjøp av bedre vaskeutstyr til vei og renseteknologi for vaskevannet.
Her er Miljødirektoratets forslag til tiltak:
- Stimulere til valg av metoder for veivasking i tett befolkede områder som både bidrar til bedre luftkvalitet og mindre spredning av mikroplast.
- Undersøke muligheter for å rense bort mikroplast i avrenning fra de mest trafikkerte veiene på en kostnadseffektiv måte
- Undersøke miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner, dersom det ikke finnes andre løsninger.
- Stille krav til utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner i egen forskrift
- Prøveprosjekt på «båtvaskeri» i småbåthavner for å redusere bruk av bunnstoff på fritidsbåter
- Undersøke hvor mye mikroplast som finnes i avløpsslam som brukes som gjødsel, og hvordan dette eventuelt påvirker jordmiljøet
- Følge opp petroleumsindustrien for videre kunnskapsinnhenting om mulige mikroplastutslipp
- En mulig egen kommunal tilskuddsordning for tiltak mot mikroplast og marin forsøpling
- Undersøke muligheten for å rense bort mikrofiber fra utløpsvannet fra vaskemaskiner
- Følge opp plastindustrien for å stoppe utslipp av plastpellets
- Samle kunnskapsmiljøet på mikroplast for å kartlegge kunnskapsbehovene
