Tenk på at det er en langt større miljøbelastning å kaste mat som blir dårlig fordi den er dårlig emballert, enn å produsere plast til emballasje.
Tekst: Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker, Nofima
Det har de siste 20 årene vært tydelige endringer i hva vi spiser, hvor vi spiser og hvor maten kommer fra. Men hva med det som er rundt maten – altså emballasjen?
Innstendig oppfordring
«Alle» har en mening om emballasje. Det frustrerende er at det oppleves som om nesten alle mener at emballasje bare er noe herk. Jeg har en innstendig oppfordring til alle som mener at plast bare er et onde:
Tenk på at det er en langt større miljøbelastning å kaste mat som blir dårlig fordi den er dårlig emballert, enn å produsere plast til emballasje.
Da jeg begynte i matforskningsinstituttet Nofima (den gang Matforsk) i emballeringsgruppen, fikk jeg tidlig indikasjoner på at den gjengse oppfattelsen av emballasje var at den var et onde som vi – det vil si forbrukerne – helst vil unngå, og i beste fall til nød akseptere i små mengder.
Tynnere, lettere, enklere
Hva har så skjedd de siste 20 årene når det gjelder matemballasje?
En hel del – både innen type materialer, sammensetninger, tilsetningsstoffer, produksjonsmetoder og egenskaper. Kort fortalt har emballasjen blitt både tynnere, lettere, bedre og enklere. Men: Oppfatningen har ikke endret seg.
Uttalelser fra nesten alle – og nå nylig i et større oppslag i Aftenposten under tittelen «Her kan du handle uten emballasje» 24. august – er nesten de samme som for 20 år siden: «Det er alt for mye emballasje og alt for mye plast».
Miljøregnskapet
Grunnen til at plast brukes i matemballasje er at den egner seg veldig godt. En av fordelene med plast er de enorme variasjonsmulighetene. Vi har økt fokus på miljø og produksjonsmetoder, hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert.
Og for å ha det helt klart; det er ikke noe galt med det!
Men det er forsvinnende lite oppmerksomhet rundt hvordan man skal ta vare på maten best mulig. «Zero Waste-kulturen» med mål om å produsere minst mulig søppel – hvilket også medfører at uemballert mat er blitt «in» – er på full fart inn i Norge.
Spørsmålet er hvordan det endelige miljøregnskapet blir når kanskje større mengder mat må kastes som følge av manglende emballering.
Optimal emballering
Bare i Norge kaster vi 350.000 tonn mat per år. Av energiforbruket for en matvare utgjør produksjonsleddet omtrent 50 prosent, og emballasjen cirka 10 prosent.
Så hvis man reduserer, eller i verste fall fjerner emballasjen, og ender opp med et produkt som ikke har ønsket kvalitet og dermed blir kastet, har dette faktisk større miljøkonsekvenser enn om man øker mengde emballasje.
I forskningsprosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn, finansiert av Forskningsrådet, er målet optimal emballering. Det innebærer at emballasjen tilpasses hvert enkelt produkt utfra krav til beskyttelse.
Selvfølgelig, dersom det er optimalt, innebærer det også å minimere emballasjen. Plasten beskytter maten mot omgivelsene. Den hindrer at osten tørker inn, at bakterier får fri tilgang til oksygen som ofte trengs for at de skal vokse og beskytter mot lukt og smitte fra andre produkter.
