Dagligvarebutikker kaster mat for store summer hvert år. Mye av svinnet kommer fra frukt og grønt som er pakket, men med enkle triks kan det reduseres kraftig.
Det viser en forskningsstudie som IVL Svenska Miljöinstitutet og RISE har gjort. I tre år har de samarbeidet med dagligvarebutikker og testet ulike løsninger i butikk som deretter er analysert ut fra både klimapåvirkning og økonomi.
Et gjentakende problem i butikkene er at hele pakken kastes selv om bare én frukt eller grønnsak er dårlig. Dette kan gjelde pakkede tomater, poteter, bær og druer. Dette står for så mye som halvparten av butikkenes frukt- og grøntsvinn, viser studien.
I en liten butikk kan svinnet tilsvare nesten 200 000 kroner per år og et klimautslipp på 6,6 tonn karbondioksid. Jordbær, salat og poteter er de største synderne i denne sammenhengen.
– Mange butikker vil redusere matsvinnet sitt, men vet ikke hvordan de skal gå frem, og hva som er tillatt. Vår forskning viser at det finnes relativt enkle løsninger som fungerer i butikkenes hverdag, sier Annelise de Jong, forbrukerforsker og prosjektleder ved IVL Svenska Miljöinstitutet, i en pressemelding.
Svinnposer mest effektivt
Studien viser at det med enkle tiltak er mulig å redusere mengden frukt og grønt som kastes. Det kan handle om å selge varer til redusert pris, lage svinnposer, selge frukt og grønt i løsvekt etter sortering eller bruke dem som råvarer i butikkens eget kjøkken. Tiltaket som viste seg å ha størst effekt var svinnposer, som reduserte butikkenes kostnader for svinnhåndtering med mer enn 25 prosent.
– Å ta vare på mer av maten trenger ikke å innebære mer arbeid og økte kostnader. I dette tilfellet ser vi tvert imot at det kan styrke butikkenes økonomi, sier matsvinnsekspert Elvira Molin ved IVL.
Det reduserer også bruken av ressurser som vann, energi og areal, noe som i sin tur innebærer en redusert klimapåvirkning.
«Flere detaljerte regler er ikke løsningen»
Det er fortsatt mye som kan gjøres for å ta vare på mer mat, men det finnes visse hindringer. Forskerne peker på at det kan skyldes usikkerhet rundt hvordan regler skal anvendes, mangel på felles arbeidsmåter og at arbeidet er veldig personavhengig. Det finnes også en misforståelse om at det er tids- og ressurskrevende å redusere svinnet, noe studien viser at ikke er tilfelle.
– Men flere detaljerte regler er ikke løsningen. Det viktige er at reglene blir enklere å tolke og anvende i butikkene, spesielt ved brudd på pakninger og hvordan merking og sporbarhet skal håndteres, sier Annelise de Jong.
Det kreves også bedre koordinering mellom myndigheter, bransjeorganisasjoner, matkjedene og enkeltbutikker for å redusere matsvinnet. Ifølge forskerne er tiltak som forbedret lagerstyring, bestillingsrutiner og økt forståelse for hvordan emballasje, holdbarhetsdatoer og butikkmiljø påvirker holdbarheten avgjørende for å få effekt.
Prosjektet har blitt finansiert av svenske Naturvårdsverket. Hele rapporten kan leses her.
Tre tiltak for å redusere svinnet
Studien viser at det finnes måter å redusere mengden mat som kastes og samtidig redusere både kostnader og klimaavtrykk. Forskerne gir tre eksempler:
Salg til enhetspris av frukt og grønt fra uåpnede pakker, for eksempel via svinnposer eller frukt- og grønnsakskasser.
Salg av uåpnede pakker til nedsatt pris.
Salg av åpnede pakker via svinnposer eller kasser til fast enhetspris.
