Det ble fullt hus og aktive deltakere hos Emballasjeforeningen da Nordisk Bioplastförening presenterte sine løsninger på frokostseminar i sine lokaler 23. mars.
Nordisk Biolastförening fikk først presentere sin virksomhet og fire av medlemsbedriftene viste frem sine løsninger på seminaret.
5-6 prosent av landarealet er nok
Bjarne Högström, som er styremedlem i Nordisk Bioplastförening, åpnet med å argumentere for de gode grunnene for bioplast, som bedre utnyttelse av jordens ressurser og reduserte CO2-utslipp.
Han mente også at bekymringene for at bruk av dyrkbar mark til produksjon av biomaterialer er ubegrunnet.
– Dersom man erstatter all fossil plast med bioplast vil dette kreve kun 5-6 prosent av tilgjengelig landbruksareal, så dette er ikke noe godt argument, sa ha.
Men han sa også at bioplast alltid vil være dyrere enn tradisjonell plast.
– Men til gjengjeld får man en gevinst i form av reduserte CO2-utslipp, sa han.
Forventer global økning i bioplast
Det er en forventet økning i volumet av bioplast på verdensbasis, mest på grunn av den store satsingen på Plant Bottle fra Coca-Cola. Ifølge Högström vil den reelle produksjonskapasiteten ligge på cirka 70-75 prosent av forventet volum.
Bjarne Högtström er VD i FKuR som blant annet er europeisk distributør for Braskems grønne PE. Dette er gjenvinnbar bioplast laget av sukkerrør og med nøyaktig samme egenskaper som fossilbasert PE.
De fører også Terralene, en biobasert grønn HDPE som er godkjent for næringsmidler og designet for sprøytestøping.
Kompositt erstatter halvparten av plasten
Scanfill har et annet konsept halvparten av plasten erstattes med mineralkompositter som er designet for forskjellige bruksområder og produksjonsmetoder.
– Densiteten påvirkes slik at materialet blir sterkere. Dermed kan tykkelsen gå ned, forklarte VD Oscar Hugoson. Han hevder også at produksjonen er raskere det kun er halve mengden plast som skal varmes opp.
– Dessuten blir prisen mer stabil, siden man fjerner halvparten av svingningene i markedet.
Hugoson fortalte også at materialet er gjenvinnbart, dersom gjenvinningsbedriftene kan tilpasse separeringen. Materialet kan detekteres i NIR-sorteringsanlegg og separeres på densitet.
Men: – Materialet tåler mindre varme enn tradisjonell plast og kan ikke brukes i mikrobølgeovn.
Det er også usikkert om dette materialet tåler stabling i høyden uten å øke materialmengden.
Egg som forbilde
GAIA bruker egg som forbilde når de lager sin bioplast av sukkerrør og kalk (kalsiumkarbonat), kalt Bio-dolomer. Målet er å kun bruke lokale råvarer fra Skåne på sikt. Materialet er fornybart og nedbrytbart, men foreløpig ikke gjenvinnbart.
– For at det skal brytes ned er vi avhengig av industriell kompostering, men det tar da bare noen måneder før det er borte, sa Jan Boberg, salgsrepresentant i GAIA.
Problemet med kompostering er da heller ikke tidsbruken, men at det ikke finnes noen innsamlingsordning for plast som skal komposteres i Norge. Per i dag vil man ikke ha nedbrytbar plast verken i plastretur eller matkompost, da dette ødelegger gjenvinnbarheten.
Men Boberg kunne fortelle at selskapet har fått ordre på plastbæreposer fra den svenske dagligvarekjeden ICA.
– Disse posene er sterkere enn de vanlig på grunn av kalken, sa han.
Samarbeid med Novamont
Det mest internasjonale firmaet som deltok var BioBag, som ble startet i Rognan i Norge og har sitt hovedkontor i Askim. Selskapet har produsert nedbrytbar plast i samarbeid med Novamont siden slutten av 90-tallet.
Nå er de tilstede i 18 land og har produksjon i fem.
– Novamonts produkter brytes ned i løpet av ett til to år, men vi ønsker ikke at de skal kastes i naturen. Vi ønsker at de skal erstatte fossil plast fordi det er en knapp ressurs, sa adm.dir Rolf Rennesvik.
BioBag produserer blant annet hundeposer av fornybare råvare, samt fruktposer, plastfolie, bæreposer og landbruksplast. Selskapet forsker på komposterbar barriereemballasje.
