Stor forskjell i klimanytten mellom gjenvinningsmetoder for plast

PUBLISERT: 13 februar 2025
OPPDATERT: 13 februar
Foto: Svensk Plaståtervinning.

Ny forskning avdekker store forskjeller i klimagevinster mellom ulike måter å resirkulere plastemballasje på. Ifølge studien har såkalt downcycling nesten like stor klimapåvirkning som å brenne plasten.

Forskningen avdekker store forskjeller i klimagevinster mellom ulike måter å resirkulere plastemballasje på.  IVL Svenska Miljöinstitutet, Svensk Plaståtervinning og livssyklusanalyseforsker Tomas Ekvall viser i en ny vitenskapelig rapport at materialgjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering har betydelig lavere klimapåvirkning enn materialgjenvinning uten sortering, ofte kalt downcycling. Faktisk har downcycling nesten like stor klimapåvirkning som å forbrenne plasten. Den nye rapporten viser behovet for strengere krav og mer adekvate virkemidler.

Studien er den første i sitt slag som sammenligner ulike resirkuleringsmetoder for mekanisk resirkulering gjennom en omfattende livssyklusvurdering (LCA) med fokus på utslipp gjennom hele plastverdikjeden. Verdikjeden omfatter råvareutvinning, materialproduksjon, avfallshåndtering og energiproduksjon.

Ekspertgruppen har sammenlignet materialgjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering av ulike typer plast med materialgjenvinning uten sortering (downcycling). Beregningene av karbondioksidutslipp er gjort basert på tre scenarier for håndtering av plastemballasje fra svenske husholdninger (unntatt pantbelagt PET):

1. Referansescenario: Direkte forbrenning med energigjenvinning, dvs. ingen sortering og materialgjenvinning
2. Downcycling: blandet plastavfall gjenvinnes uten sortering til jernbanesviller (plast erstatter tre i sviller)
3. Materialgjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering: sortering av blandet plastavfall hvor hver plasttype (polymerfraksjon) resirkuleres separat, basert på hva som er teknisk og praktisk mulig i dag.

Studien er blant annet basert på reelle data fra det svenske plastgjenvinningsanlegget Site Zero.
Resultatene indikerer at downcycling kun reduserer klimapåvirkningen med 4 prosent sammenlignet med referansescenarioet for forbrenning uten materialgjenvinning.
Når høykvalitets gjenvinning gjennom avansert sortering sammenlignes med referansescenarioet, reduseres klimabelastningen med 27 prosent.

— Studiens resultater viser at gjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering er bedre for klimaet enn nedkjøring, sier Rickard Jansson, utviklingsingeniør i Svensk Plaståtervinning og deltaker i ekspertgruppen. Han fortsetter:

— I tillegg til å redusere utslipp fra forbrenning, gjør denne metoden det mulig å gjenbruke store deler av det resirkulerte materialet i ny plastemballasje eller andre plastprodukter av høy kvalitet. Dette reduserer behovet for ny plast fra fossile råvarer, noe som fører til en mer ressurseffektiv bruk av plast.

Foto: Svensk Plaståtervinning.
Behov for strengere krav og nye adekvate virkemidler

Dagens regelverk for gjenvinning av plastemballasjeavfall i Sverige prioriterer gjenvinning fremfor forbrenning, men tar ikke hensyn til hvordan ulike gjenvinningsmetoder påvirker klimaet, ressurseffektiviteten og muligheten for økt sirkularitet.

— Med denne innsikten må vi raskt skjerpe kravene og innføre adekvate kontrollinstrumenter. Materialgjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering må bli normen, ellers låser vi oss inn i en lineær økonomi med høy klimapåvirkning og sløsing med ressurser, sier Mattias Philipsson, administrerende direktør i Svensk Plaståtervinning. Han understreker videre at:

— Dette vil være avgjørende for at Sverige skal nå sine klimamål, og for at vi skal kunne forsyne markedet med resirkulerte råvarer i henhold til EUs krav (PPWR). Materialgjenvinning av høy kvalitet gjennom avansert sortering er en forutsetning for en sirkulær plastøkonomi.

Konklusjoner som kan ha internasjonal betydning

Rapportens konklusjoner er også relevante internasjonalt, hvor EU allerede har uttalt at fremtidige gjenvinningskrav må rettes mot materialgjenvinning av høy kvalitet, hvor avansert sortering er en forutsetning. Resultatene av denne rapporten styrker denne fremtidsvisjonen.

Resultatene av studien er presentert på flere vitenskapelige konferanser internasjonalt.

Fakta om rapporten:

Rapporten, med tittelen ”Comparing high-quality recycling and downcycling of plastics – Calculating carbon footprints using a basket of functions approach” er tilgjengelig her.

Arbeidet er utført av Tomas Ekvall, forsker ved TERRA, Linnea Granström og Rickard Jansson ved Svensk Plaståtervinning, og Emma Moberg og Tomas Rydberg, forskere ved IVL.
Prosjektet er finansiert av det svenske institutet för forskning på vann og luftkvalitet (SIVL) og Svensk Plaståtervinning.

Siste nytt

De nominerte til Plastløfteprisene 2025

11 bedrifter er nominert til Grønt Punkt Norge sine prestisjefylte Plastløftepriser.
I 2024 har til sammen 94 virksomheter gjennomført Plastløftet, og 9.april skal 11 av disse konkurrere om de fire Plastløfteprisene. Prisene deles ut i kategoriene: "Økt bruk av gjenvunnet plast", "Reduksjon av unødvendig plast", "Design for gjenvinning" og "Holdbarhet".
finalister

Ny matvareemballasje fra Plus Pack med åttifem prosent resirkulert materiale

Danske Plus Pack lanserer nå Cubus, en sirkulær og resirkulerbar matemballasjeserie som tilbyr fleksible lukkemuligheter. Den nye emballasjeserien er resirkulerbar og effektiv for kalde måltider og snacks som frukt, nøtter, salater, tapas og yoghurt.
Cubus-faelles_edit2x

Elopak blir deleier i Blue Ocean Closures

Elopak investerer nå i Blue Ocean Closures og blir partner i den svenske oppstartbedriften som produserer fiberbaserte lukkinger, korker og kapsler. Elopak får også rettighetene til å markedsføre, selge og distribuere Blue Ocean Closures sine lukkinger globalt for gavltop-emballasje.
BOC

Paul Jenkins og adventskalendere nyheter i Packnorth Award 2025

Dørene er nå åpnet for påmeldinger til Nordens største emballasjekonkurranse, Packnorth Award. Vi tar en titt på årets nye kategorier og snakker med britiske ThePackHub-sjef Paul Jenkins, som er det nye internasjonale tilskuddet til juryen. Hvilke trender ser han? Og hvordan vil den nye PPWR-forskriften til EU påvirke bransjen?
Screenshot

Les mer

De nominerte til Plastløfteprisene 2025

11 bedrifter er nominert til Grønt Punkt Norge sine prestisjefylte Plastløftepriser.
I 2024 har til sammen 94 virksomheter gjennomført Plastløftet, og 9.april skal 11 av disse konkurrere om de fire Plastløfteprisene. Prisene deles ut i kategoriene: "Økt bruk av gjenvunnet plast", "Reduksjon av unødvendig plast", "Design for gjenvinning" og "Holdbarhet".
finalister

Ny matvareemballasje fra Plus Pack med åttifem prosent resirkulert materiale

Danske Plus Pack lanserer nå Cubus, en sirkulær og resirkulerbar matemballasjeserie som tilbyr fleksible lukkemuligheter. Den nye emballasjeserien er resirkulerbar og effektiv for kalde måltider og snacks som frukt, nøtter, salater, tapas og yoghurt.
Cubus-faelles_edit2x

Metsä får investeringsstøtte fra EU dersom de bygger nytt bruk

Muoto er navnet på en serie med ny, fiberbasert emballasje fra Metsä Group. Konsernet vurderer nå å investere i egen fabrikk i Rauma, Finland, for produksjon og har, dersom det skjer, forhandlet seg opp til 85,5 millioner euro gjennom EUs innovasjonsfond. En delfinansieringsavtale er signert.
Muoto

Er dette grønnvasking, Lego?

Lego er inne i en periode hvor de bytter ut plastposene sine med klosser som kommer i en papppakke. Folk går over til papirposer av miljøhensyn, men hvordan er det egentlig? I Holland har en miljøverner testet papirposer.
Lego1x