Bruk av digitalteknologi for å endre forretningsmodeller og generere nye verdiskapingsmuligheter endrer emballasjeindustrien.
Detaljhandel, media og banksektoren er eksempler på bransjer som har blitt rystet i sine grunnvoller i løpet av en relativt kort periode. Men digitalisering handler ikke bare om å implementere digitalteknologi i eksisterende forretningsarkitektur.
Dyp forandring av emballasjeindustrien

– Det handler også om å stille spørsmål ved eksisterende forretningslogikk i lys av nye muligheter som tilbys med den nyeste digitale teknologien, ifølge Alexandre Pauchard, sjef for FoU i Bobst.
– Emballasjeindustrien går gjennom dyp forandring, der merkevareeierne stiller nye krav til verdikjeden. De presses av konkurranse, markedsforventninger og nye, lokale merkevarer til å redusere tiden til markedet for nye produkter, fra emballasjedesign til hylleankomst.
Reduserte seriestørrelser, kontinuerlig vekst i digitaltrykk og behovet for fargekonsistens mellom fysiske og digitale produktvisninger krever mer effektiv arbeidsflyt.
Konkurransen fra tradisjonelle og nye aktører blir også intensivert gjennom fabrikker for digitale produkter og tjenester. Digitale trender endrer dynamikken i verdikjeden for emballasje.
Alle interessenter; merkevareeiere, emballasjedesignere, trykkerier og konverterere, verktøymakere og maskinprodusenter må tilpasse seg og samtidig prøve å treffe mulighetene for vekst.
Svinn i verdikjeden for emballasje

Svinn i emballasjens verdikjede og i emballasjefabrikkene kan håndteres gjennom digitaliseringstjenester fra ledende løsningsleverandører.
– Dagens verdikjeder for emballasje er segmenterte og dårlig tilknyttet hverandre. En foldekartong må gjennom mange steg, fra emballasjestrategien hos merkevareeieren, emballasjedesign, prepressforberedelser, bildebehandling, forberedelse av verktøy, emballasjetrykk, preging, kutting, bretting og liming, ytteremballasje og distribusjon, påpeker Pauchard.
Kunnskapen hos emballasjedesignere, prepresseksperter, trykkerier, konverterere, verktøymakere og maskinprodusenter er segmentert. Hvert steg blir dermed utført uten helhetstanke og kunnskap om begrensningene i andre ledd i verdikjeden.
Mangler kunnskap om andre deler av verdikjeden
– Når designere lager en ny emballasje, mangler de ofte kunnskap om det som skjer i verdikjeden, som forberedelser av verktøy og trykkjobber. Enda verre er det at noen aktører i verdikjeden bruker den splittede kunnskapsstrukturen til å dekke over egen ineffektivitet, hevder Pauchard.
Konsekvensen er at det tar merkevareeierne fra seks måneder til to år fra den opprinnelige emballasjen ble spesifisert til de kan levere pakkede varer til kundene.
Merkevareeierne vil også redusere kostnader og øke effektiviteten. Potensialet for å redusere svinn er høy. Opptil en tredel av tilbakekallingene skyldes feil på emballasjedesignen, for eksempel manglende allergiinformasjon.
– Digitalisering i emballasjeindustrien kan gi større transparens i verdikjeden og datadeling mellom de forskjellige leddene. Den gir opphav til en bølge av innovasjoner som har potensial for en drastisk forbedring av gamle trykke- og produksjonsprosesser for emballasje.