Denne uken har det vært utdeling av Nobelpriser. Den svenske Näringslivets Producentansvar ønsker å gjøre oppmerksom på dette ved å informere om seks nobelprisvinnere som gjennom sin forskning har bidratt til dagens eller fremtidens plastemballasje.
Moderne plastemballasje ville ikke vært mulig uten flere nobelpriser i kjemi. Spesielt Hermann Staudingers oppdagelse av at plast består av lange polymerkjeder (Nobelprisen 1953) og Ziegler-Natta-katalysatorene (1963), som gjorde det mulig å masseprodusere materialer som polyetylen og polypropylen. Disse er i dag grunnlaget for mye av matemballasjen vår.
Her er seks nobelprisvinnere som gjennom sin forskning har bidratt til dagens eller fremtidens plastemballasje:
1. Emil Fischer – Nobelprisen i kjemi 1902
Hans forskning på molekylære strukturer og organiske forbindelser la grunnlaget for hvordan vi syntetiserer polymerer – materialet i mye av dagens plastemballasje.
2. Hermann Staudinger – Nobelprisen i kjemi 1953
«Polymerenes far» Han beviste at plast består av lange kjeder av molekyler (polymerer). Uten hans forskning ville ikke moderne plastemballasje ha eksistert.
3. Giulio Natta og Karl Ziegler – Nobelprisen i kjemi 1963
Utviklet polypropylen (PP) og katalysatorer for å produsere plast effektivt. Polypropylen er i dag et av de vanligste materialene i for eksempel matemballasje, flaskekorker, bokser, folie og emballasje som krever varmebestandighet.
4. Jean-Marie Lehn, Donald Cram og Charles Pedersen – Kjemi 1987
Utviklet supramolekylær kjemi, som banet vei for smart emballasje, barrierematerialer og «aktiv emballasje» som kan forlenge holdbarheten.
De la grunnlaget for fremtidens resirkulerbare og funksjonelle emballasje.
5. Ahmed Zewail – Kjemi 1999 (femtosekundkjemi)
Forskningen hans gjorde det mulig å analysere hvordan polymerer oppfører seg i sanntid. Noe som brukes til å utvikle nye resirkulerbare materialer.
6. Nobelprisen i kjemi 2016: Sauvage, Stoddart og Feringa
De mottok prisen for molekylære maskiner som blant annet muliggjør fremtidens selvreparerende materialer og smart plastemballasje som skifter farge når produktet blir dårlig.
Årets Nobelpris i kjemi ble tildelt Susumu Kitagawa, Richard Robson og Omar Yaghi for å ha utviklet en ny form for molekylær arkitektur. Strukturene, kalt metallorganiske rammeverk, kan for eksempel brukes til å høste vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller drive kjemiske reaksjoner.
