– 70 prosent av jordkloden er hav, men vi henter ut bare 2-4 prosent av maten i havet. Det er ingen tvil om hvor vi skal hente ut mat i fremtiden, sier Per Sandberg.
Regjeringen skal legge frem en ny handlingsplan for bedre kosthold 7. mars, og fiskeriminister Per Sandberg var hentet til Næringsmiddeldagene for å redegjøre for hvordan matindustrien kan bidra til dette.
Helse og arbeidsplasser
– Det spises 34 millioner måltider basert på norsk rundt om i verden, og min jobber å øke dette. Vi kan godt spise mer fisk i Norge også, for ikke bare gir det bedre helse, det gir arbeidsplasser også, sa Per Sandberg.
Livsstilssykdommer koster samfunnet enorme summer. Hvis alle fulgte kostholdsrådene, ville det gitt store besparelser og helsegevinst. Regjeringens mål er at Norge skal være blant de landene i verden med høyest levealder og god helse også i høy alder.
– Vi har et spiskammer med rikt mangfold av arter rett utenfor stuedøra vår. Vi skal også huske på at sjømat er svært konkurransedyktig med andre matprodukter, for eksempel kjøtt, når det gjelder CO2-avtrykk, sa Sandberg.
Vil femdoble eksporten
Norge eksporterte sjømat for 91,6 milliarder kroner i 2016, det første året Sandberg satt som fiskeriminister. Han er sikker på at eksporten vil passere 100 milliarder i 2017, og det langsiktige målet er 500 milliarder.
Men av mye av det som sendes ut av landet er uforedlede råvarer, og Sandberg ønsker at foredlingen skal øke.
– Vi må sørge for at industrien har like konkurransevilkår som andre land, slik at foredlingen kan øke i Norge. Det vil komme økte krav til renhet, opphav og sporing av sjømat, og der er vi konkurransedyktige i Norge.
Sjømaten er sunn
Til tross for at sjømat, og særlig oppdrettsfisk har fått et rykte om at den inneholder mye rart, er det ifølge Sandberg aldri blitt påvist ulovlige eller uønskede stoffer som overgår grenseverdiene i norsk fisk og sjømat.
– Sjømaten er sunn og næringsrik. De positive helseeffektene mer enn oppveier de små verdiene av fremmedstoffer som måtte finnes.
Sandberg roser tiltakene i industrien der innholdet av sukker, salt og fett reduseres. Nå etterlyser han en satsing på nye produkter som kan tilpasses matpakka, tidsklemma og gullrekka på fredag.
– Opptil 40 prosent av verdens sushi-toppinger kommer fra Norge. Ved å bruke kompetanse og ordningene som allerede finnes i Norge, burde det være mulig å få til mye, sa Sandberg.
Høyt prosessnivå i norsk matindustri
Petter Haas Brubakk, direktør i NHO Mat og Drikke, påpekte at folk flest har et helt feilaktig bilde av den norske næringsmiddelindustrien.
– Veldig få aner hvor høyt prosessnivå det er på norsk matindustri, så dette er en av mytene vi må knuse, sa han.
Matindustrien er viktig for norsk økonomi, siden folk fortsetter å spise like mye i dårlige tider som i gode tider, kanskje spiser de til og med mer mat hjemme i dårlige tider.
Han rådet industrien til å følge med på trendene, for det er ikke sikkert at vi vil spise det samme i morgen som vi spiste i går. Det er mange importprodukter som er tilgjengelige, og nye trender kan endre spisevanene raskt.
Tror på fremtiden, men ser skjær i sjøen
Kostholdsrelaterte sykdommer har tatt over som den hyppigste dødsårsaken i den vestlige verden, noe som skaper både individuelle og samfunnsmessige problemer, i tillegg til sosiale forskjeller. Brubakk råder industrien til å bygge konkurransekraft i tråd med FNs bærekraftmål.
– Vi skal være klar over at utslippene fra norsk foredlingsindustri er lave. For TINE er det meste av CO2-utslippene knyttet til transport. Men det hjelper at foredlingsindustrien er verdensledene, hvis råvaren har høye utslipp.
Brobakk anslår at all industri må regne med å måtte være utslippsfri innen 2030-2050.
– I NHO har vi god tro på fremtiden, selv om det er mange skjær i sjøen, avsluttet Brubakk.
