Konkurrentene til den finske suksessoppskriften lette etter en egnet emballasje for en ristbar salat, men det viste seg å være en vanskelig oppgave. De lette over hele verden. Til slutt kom hjelpen fra uventet nært hold, fra Sør-Sverige. Nå er den finske «ristesalaten» Shalaatti en salgssuksess.
I fjor fikk influenseren Elina Leskinen høre om en ny type salatdressing, en saus. Den var utviklet av kjøkkenteamet hos Rebl Eats, som produserer vegetariske ferdigretter. De mente at ferdigsalater manglet smak – noe som kunne løses med en nytenkende saus.
Leskinen likte ideen. Samtidig var salater i beger, bygget lag på lag hjemme og tatt med som matpakke, en trend i sosiale medier.
Hvis slike skulle produseres kommersielt, kunne ingrediensene legges ferdig lagvis for kunden: karbohydrater og den nye sausen i bunnen, plantebasert protein i midten og grønnsaker øverst. Før begeret ble åpnet, trengte kunden bare å riste alt sammen. Ulike rom og plastposer ville ikke være nødvendig. Å spise salat ville bli enda mer miljøvennlig.
Med disse forutsetningene bestemte Leskinen og teamet fra Rebl Eats seg for å delta i konkurransen Suomalainen menestysresepti (Finlands suksessoppskrift) på TV-kanalen MTV3.
Jakten på det perfekte begeret
Teamet ble med i konkurransen, men matinnovatørene støtte raskt på problemer. Ingen steder fant de et egnet beger.
— Sammen med partnerne våre inviterte vi leverandører til kontoret vårt i Herttonäs for å presentere løsninger. Vi testet dem i en nærliggende bedriftsrestaurant, forteller Rebl Eats-gründer Martti Paatela.
Salatene ble ristet av et representativt utvalg mennesker: dresser svingte i takt med salaten, hos andre testpersoner klirret skruer i lommene på arbeidsbuksene.
— Vi gjennomførte grundige forbrukertester, men de ferdige modellene var enten for høye eller for lave. Det påvirker risteegenskapene veldig mye, sier Paatela.
Jakten på det perfekte begeret strakte seg etter hvert utenfor Europas grenser, og man lette over hele verden. Prøver ble testet eskevis på Rebl Eats’ kontor i Helsingfors. Men ingenting fungerte.
Under normale omstendigheter ville emballasjen blitt designet sammen med fagfolk, men prosessen var for langsom siden den ristbare salaten deltok i en konkurranse. Det gjensto bare tre måneder. Ifølge mange var oppgaven nærmest umulig.
En salgssuksess under tidspress
Rebl Eats så ingen annen løsning enn å designe emballasjen selv.
— Til slutt fant vi en aktør i Sør-Sverige som kunne lage prototyper innenfor tidsrammen. De så bra ut, men det var fortsatt noen usikkerheter. Vi bestilte litt på risiko 200 000 begre, forteller Paatela.
Omtrent så mange eksemplarer av det tidligere vinnerproduktet i Menestysresepti-konkurransen hadde blitt solgt.
Dommerne i konkurransen likte både begeret og salaten så godt at Shalaatti – altså den ristbare salaten – vant en delt førsteplass.
Deretter ble partiet på 200 000 begre utsolgt på under tre uker, rundt 2,5 ganger raskere enn beregnet.
Shalaatti ble en suksess
Emballasjen fungerte i hovedsak bra, men enkelte ristet så ivrig at dressing sprutet på klærne da begeret ble åpnet. Dette skyldtes at luften som var igjen for å muliggjøre risting, utvidet seg noe når den ble varmet opp. Når salaten ble pakket kald, ristet varm og åpnet, kunne dressingen komme ut litt for raskt.
— Kundeservice fikk kanskje én sprut-klage per tusen solgte produkter, men når volumene er store, har også det betydning. Vi erstattet umiddelbart alle slike tilfeller vi fikk kjennskap til. Vi la til instruksjoner om forsiktig åpning på begrene, fordi vi ønsker å lære og rette opp ting med en gang, sier Paatela.
Risting med heisekran
Rebl Eats fant også på å bruke emballasjen i markedsføringen. På innsiden av etiketten ble det trykket instruksjoner for en konkurranse for «vanlige ristere», der hvem som helst kunne delta med en video i sosiale medier. Og folk deltok. I løpet av de første ukene kom det videoer der salaten ble ristet blant annet i en råk, i badstuen, hos tannlegen – og til og med i toppen av en heisekran.
— Det var fantastiske videoer. Med et minimalt budsjett fikk vi nesten fem millioner visninger i sosiale medier, forteller Paatela.
Videreutvikling av emballasjen har også blitt vurdert. Begrene kunne lages i ulike versjoner for å forbedre holdbarheten.
— Vi har også vurdert gjenlukkbare lokk, slik at man kan fortsette å spise salaten senere. Samtidig vil vi ikke overemballere produktet. Noen ønsker lokk, andre mindre plast, sier gründeren.
