Det svenske Naturvårdsverket har gjennomført en studie som viser at samfunnsnytten av å redusere matavfallet med 20 prosent er 10-14 milliarder kroner.
I Sverige kan næringsmiddelindustrien, dagligvarehandelen, restauranter, storkjøkkener og husholdninger spare mellom 7,6 og 8,6 milliarder kroner. I tillegg har Naturvårdsverket regnet om miljønytten av redusert overgjødsling og reduserte drivhusutslipp til kroner.
Betydelig miljøpåvirkning fra matproduksjon
Produksjon, distribusjon og forbruk av mat står i for en betydelig miljøpåvirkning. Omtrent 25 prosent av de totale drivhusutslippene fra privat forbruk kan kobles til forbruk av næringsmidler, herunder matsvinn.
– Samfunn, næringsliv og forbrukere må gjøre noe sammen for å redusere matavfallet. Det som gir best effekt for både lommebok og miljø er å redusere matsvinnet, det vil si den maten man kunne ha spist og som man ikke hadde behøvd å kaste, sier Sanna Due Sjöström ved Naturvårdsverket.
Hvert oppstår cirka 1,5 millioner tonn matavfall fra næringsmiddelindustri, dagligvarebutikker, restauranter, storkjøkken og husholdninger i Sverige. Næringsmiddelindustrien og bedriftene står for en tredjedel av avfallsmengdene, mens husholdningene kaster to tredjedeler.
Det beste er å redusere matsvinnet
– Det matavfallet som oppstår skal helst samles inn for å bli til biogass og næring til jorden. Men det aller beste er å redusere matsvinnet og faktisk spise maten. Det er ti ganger mer klimaeffektivt enn å lage biogass av avfallet, sier Sanna Due Sjöström.
Forholdene er ikke bedre i Norge og i verden for øvrig. I Norge havner hver fjerde pose vi bærer med oss fra butikken i søppelkurven. Ifølge Fremtiden i våre hender tilsvarer norsk matkasting dagsbehovet av mat for 600.000 mennesker
Arild Hermstad, som er leder for Fremtiden i våre hender, sa på Emballasjedagene at verdens 1 milliard sultende mennesker kan mettes av en fjerdedel av den maten som kastes i verden i dag.
Og dersom vi kunne plate trær på den jorda som brukes til å produsere mat som ikke blir spist, hadde klimakrisen vært løst.
Emballasje kan redusere matsvinn
Som vi skrev tidligere i uken, har Save Food Initative laget en liste over eksempler der emballasjen kan bidra til å redusere matsvinnet:
– Helletut på olivenoljeflasker reduserer overforbruk og søl
– Skrukork i stedet for naturkork på vinflasker reduserer svinn med 90 prosent
– Bedre emballert entrecote kan doble tiden den holder seg fersk i butikk
– Poser i film i stedet for papir reduserer svinnet på gjærbakst i butikk fra 11 til 0,8 prosent
– Pakking av kylling i emballasje med to separate rom reduserer matavfallet mer enn nok til å veie opp for ekstra emballasje
– Doggy bags til restaurantgjester begynner å gjøre sitt inntog i Europa
– Tips på kalkun-emballasjen om hvordan rester kan utnyttes, gjør at mindre går til spille
