Da Peterson-konsernet ble solgt til VPK, valgte eierne å beholde papir- og emballasjefabrikken på Ranheim. Nå satser Ranheim Paper & Board videre med nytt navn og resirkulert varemerke.
– Ved å bruke Ranheim-navnet og å skifte ut Mosse-elefanten med vår gamle isbjørnlogo, har vi skapt forsterket lokalt engasjement og stolthet blant de ansatte, forteller Kyrre Auran, salgssjef for massivpapp i Ranheim Paper&Board.
Kun returfiber som råstoff
Til tross for at virksomheten ble startet helt tilbake til 1884, er bedriften helt oppdatert i forhold til nåtidens krav til sirkulær økonomi. De benytter nemlig kun returfiber fra næringslivet som råstoff, og det har de gjort helt siden 1986.
– Det er klart at det klinger bra både i lokalsamfunnet og hos kundene at vi kan gjøre om næringslivsavfall til et godt kvalitetsprodukt som kan selges som et fullverdig produkt, sier Kyrre Auran.
I starten produserte fabrikken kun cellulose, mens den første papirmaskinen ble installert i 1891.
I perioden 1940-1949 startet produksjonen av Ranit takplater, Isbjørn og malerpapp, mens emballasjefabrikken ble startet i 1970.
Fabrikken på Ranheim ble en del av Peterson-konsernet i 1983, og i 2001 ble produksjonen av bølgepapp overført til Peterson-fabrikken i Sarpsborg, mens massivpapp fortsatt produseres på Ranheim.
Nylig ble de to andre Peterson-fabrikkene i Norge, samt fire i Danmark og Sverige, solgt til det Belgiske emballasjekonsernet VPK.
Papir og emballasje
Driften på Ranheim er delt i to avdelinger: Papir og emballasje. Av de 190 ansatte totalt, jobber 80 i emballasjeavdelingen og resten på papir. Av disse er det 15 lærlinger fordelt på de 7 ulike yrkesfagene bedriften er offentlig godkjent lærlingebedrift innenfor.
Papiret som produseres brukes både som råstoff for den interne massivpapp-produksjonen og selges til eksterne bølgepappfabrikker. I tillegg er hylsepapp et stort forretningsområde og brukes til industrielle hylser i papirruller, plastfilm, tekstiler og andre formål.
Spesialprodukter som poser, kopper og skåler av returpapir lages også ved fabrikken.
I emballasjefabrikken, som er papirfabrikkens største kunde, er massivpapp for pakking av fisk det store volumproduktet.
Her lages også emballasje for landbruksprodukter, bygningsplater for vegg og undertak, samt avfallsbeholdere for innsamling av avfall på messer, konserter og idrettsarrangementer, med mer.
Vil øke produktiviteten
– Vi omsetter totalt for 600 millioner kroner. Av dette står emballasjeavdelingen for cirka 200 millioner fra og resten kommer fra papirproduksjonen. Produksjonsbudsjett er på 110.000 tonn inneværende år, men har en ambisjon om å øke dette til neste år, forteller Auran.
Ifølge kvalitetssjef Gunvor Levang, som også er konstituert leder av emballasjeavdelingen, skal økningen komme ved å redusere stopptidene i fabrikken og å bli mer produktive i massivpapp-produksjonen.
– Den menneskelige faktoren er essensiell. Vi må forsøke å gjøre det beste ut av det utstyret vi har og gjøre ting riktig, sier Gunvor Levang.
Ifølge Kyrre Auran er det stor vilje blant de ansatte til å være med på å forbedre prosessene.
PM5 og PM6
Europa er hovedmarkedet for papirproduksjonen, hvor Peterson og andre bølgepappfabrikker er de største kundene. Ranheim har sikret seg en leveransekontrakt med VPK Peterson for de neste sju årene.
Hos Ranheim er produksjonen fordelt på to papirmaskiner. Mens PM5 brukes til produksjon av innleggs- og hylsepapp, blir testliner og fluting produsert på PM6.
– Vi bruker både testliner og innleggspapp til produksjon av massivpapp, forklarer Gunvor Levang.
Råstoffet, som altså er 100 prosent returfiber, kommer hovedsakelig fra Norge og Sverige. Og selv om kortreiste råvarer er bra, skyldes dette først og fremst kvaliteten på fiberen.
– Kvaliteten på råstoff utenfor Norden er ofte for dårlig. Vi er avhengig av en viss lengde på fibrene, så resirkulert kraftfiber fra jomfruelig trevirke er det beste råstoffet for oss. Men andelen jomfruelig trevirke går ned også i Norden, og det kan i framtiden gi noen kvalitetsutfordringer, sier Auran.
Nye planer
Ranheim gjenvinner 125.000 tonn bølgepapp i året, noe som er omtrent halvparten av det som samles inn i Norge. Utviklingssjef Brynjar Svarstad forteller at kvaliteten på fibrene gradvis svekkes etter hvert som innholdet av returfiber øker i den innsamlede råvaren.
Men det endrer ikke på målsettingen til Ranheim-bedriften.
– EU signaliserer at materialgjenvinningen skal øke, så vi ser nå på andre muligheter for å opprettholde kvaliteten på våre produkter. Men vi skal fortsatt benytte 100 prosent resirkulert råstoff i produksjon av vårt papir, det er vårt varemerke, sier han.
– Vår virksomhet bidrar i betydelig grad til den sirkulære økonomien. Hadde ikke vi vært her, ville avfallet blitt eksportert, fortsetter Svarstad.
Sirkulær økonomi
Selv om materialgjenvinningen av fiber skal øke, er Svarstad klar på at noen fortsatt må bruke jomfruelig råstoff dersom sirkulærøkonomien skal fungere. I dag brukes det mer returfiber enn jomfruelig masse i Europa.
– Fibrene kan gjenvinnes seks til sju ganger, og det er Sverige og Finland som benytter mest jomfruelig masse. USA benytter også en del, men der er markedet lukket, så det er ikke tilgjengelig for oss. Det er stor konkurranse om returfiberen i Europa, så man trenger ingen incentiver for å få dette i gang, sier han.
Svarstad skulle gjerne ha sett at vi kunne utvinne mer fiber også i Norge, men våre skoger er mer utilgjengelige enn de svenske og finske. Dessuten har Finland mer stabile og kalde vintre, slik at hogsten kan hentes ut uten problemer.
– Jeg tror at forskning på MFC og alternative råstoffer kan åpne for nye muligheter i fremtiden, sier Svarstad.
Markedsmuligheter i optimering
Når det gjelder markedstutsiktene sier Kyrre Auran i god trøndersk ånd at Ranheim først og fremst skal bli bedre på de områdene de allerede er på.
– Samtidig ser vi på alternative områder i tillegg til fisk, som fortsatt skal være et satsingsområde. I dag har vi store svingninger i produksjonen i takt med fangstperiodene for fisk. Vi ser etter noe som kan fylle opp produksjonen i de stille periodene, sier han
Det foregår også en produktutvikling på råstoffet for å øke funksjonaliteten hos pakkere og fyllere. Auran ønsker å ta tilbake noen markeder som i dag er overtatt av bølgepapp.
– Massivpapp har samme styrke som bølgepapp, men er tynnere. På bruksområder der det ikke stilles strenge krav til stablestyrke, kan man få flere esker på pallen ved å bruke massivpapp. Dessuten tåler massivpapp temperatursvingninger og fuktighet, noe som får bølgepapp til å kollapse, sier han.
Siden massivpapp har høyere materialtetthet, er imidlertid prisen for denne noe høyere enn for bølgepapp. Dermed sitter man igjen med et regnestykke, der flere faktorer avgjør hva som til syvende og sist er det beste resultatet – både for lommebok og miljø.
Om Ranheim Paper & Board AS
Har 190 ansatte, hvorav 15 lærlinger innen sju ulike yrkesfag, og en omsetning på 600 millioner kroner. Fabrikken produsere papir (testliner og innleggspapp) og emballasje i massivpapp, samt hylser og spesialprodukter. Fabrikken eies av PEMCO, som nylig solgte de øvrige fabrikkene i Peterson-konsernet til VPK.
