Ved å tilsette nanomaterialer i bioplast, får materialet nye og bedre egenskaper. Økt holdbarhet og bruk av sensorer vil kunne redusere matsvinn.
EU-prosjektet NanoBarrier har hatt som mål å utvikle biobasert plastemballasje. Forsker Åge Larsen ved SINTEF har vært prosjektleder og kan nå vise de første produktene laget av PLA og bio-PET.
– I emballasjen, som er laget av biopolymerer, tilsetter vi andre elementer i nanostørrelse. Dette gjør at materialene får nye og bedre egenskaper, sier Larsen i en artikkel som er publisert i bladet Gemini.
Tilsetter nanoelementer
– Emballasje skal jo stort sett beskytte innholdet mot omgivelsene og skape bedre holdbarhet, og dette oppnår vi nå gjennom bedre oksygenbarrierer.
Vanlig plastemballasje slipper endel luft inn som svekker holdbarheten. I prosjektet har den portugisiske bedriften Logoplast utviklet en formblåst flaske sammen med SINTEF og andre partnere.
Den greske partneren Argo har utviklet en krukke for sjømat som krabber og reker. Begge emballasjene får et utvendig belegg utviklet av SINTEF som gir oksygenbarriere.
Trelags film
I tillegg har de utviklet en trelags film som har nedbrytbar polymer på begge sider av en cellulosebasert film som sørger for oksygenbarriere.
Denne vil kunne brukes på samme måte som den stive plasten som i dag brukes til skål for matvarer.
Den siste prototypen er en blåst folie med redusert oksygengjennomgang som kan brukes til å dekke over skåler med mat.
Sensorer for temperatur og surhet
Forskerne har også utviklet nye sensorer som kan indikere om temperaturen på matvaren har vært for høy eller om produktet har surnet.
En type sensorer er nanokapsler fylt med signalstoffer, der skallet brytes ned av temperatur eller surhetsgrad (pH), og signalstoffet frigjøres.
– Disse sensorene er følsomme for små endringer, og kan varsle via en fargeendring på forpakningen. Man kan også tenke seg stoffer som frigjøres og som ikke trenger å være synlige for kunden, men bare for produsenten via et avlesingsinstrument, sier Larsen.
Innbygging i emballasjen eller ikke
Åge Larsen opplyser at det vil alltid være et spørsmål om hvordan sensorene skal bygges inn i produktet, og at dette må være opp til den enkelte produsent.
Dersom sensorene skal være på innsiden av emballasjen og i kontakt med mat, må de for eksempel være godkjent for matkontakt. I noen tilfeller kan sensorene monteres på innsiden – som i kapselen/korken på en flaske.
