Optimering i fokus hos veltrimmet maskinbygger

De besøkende ble ønsket velkommen av administrerende direktør Olav Tronrud. Han fortalte litt om den spennende historien til firmaet som er etablert i den nedlagte militærleiren ved Eggemoen, som blant annet kan skilte med egen flystripe.

Automatisering fra starten
– Jeg husker at jeg tidlig fikk grunnleggende innføring i kulelager, som er grunnlaget for all bevegelighet, da min far Ola mente at det var viktig med basisforståelse, sa Olav Tronrud.

– Vi har laget automasjonsutstyr siden starten. Og det er viktig for oss at utstyret skal virke, se ordentlig ut og være billig å lage. Det skal også ha et enkelt brukergrensesnitt.

Tronrud Engineering bygger blant annet maskiner for fiskeindustri, automotive, lastebiler og romfart.

– Vi produserte også maskiner for sammensetning av deksler for Ericssons mobiltelefoner, og dette tok nesten all kapasiteten vår. Da Sony kjøpte Ericsson, flyttet de all produksjon til Asia. Siden har vi presset oss selv til å levere til flere bransjer og ikke bli for avhengige av en kunde, sa Tronrud.

Etter Ericsson bygde bedriften verdens første wafer-linje til solceller og var den største leverandøren til RFC i Singapore, som på sitt meste hadde 24 produksjonslinjer som var utviklet på Ringerike. De har investert mye penger i området for få et moderne industriområde.

3D-printere og pakkemaskiner
Tronrud Engineering har også levert verdens første 3D-printer til flyindustrien. – Når Boeing kommer på besøk, må vi skape tillit med en gang de kommer inn porten. Vi må vise at vi som jobber her er stolte av det vi driver med, slik at de kan ta med seg noe de har lært tilbake til fabrikken i Seattle.

Da Tronrud Engineering kjøpte konkursboet til Nor-Reg i 2015, var det med en visjon om å trekke veksler på sin brede erfaring fra mange forskjellige bransje.

– Vi satser tungt på å utvikle egne pakkemaskiner etter at vi kjøpte Nor-Reg. Ved å trekke veksler på den bakgrunnen vi har i flere industrier, skal vi lage helt nytt utstyr basert på hva kundene trenger fremover.

Markedssjef Tor Gustavsen tok de besøkende med på en spennende omvisning i lokalene, og det er helt tydelig at de 140 ansatte legger sin stolthet i å holde lokalene gullende rene. Ut i fabrikken møtte vi også Borgar Tronrud som uoppfordret viste frem en prototyp laget med additive manufacturing.

Emballasjens viktigste oppgave
Optimeringsseminaret ble arrangert av Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen i regi av NOK, som har ledet arbeidet med emballasjeoptimering siden 90-tallet.

Etter å ha blitt kryssklippet i Otto Jespersens TV-program, følte Yngve Krokann for å presisere hva som er emballasjens viktigste oppgave.

– Emballasjens viktigste rolle er å beskytte produktet. Punktum! Når vi kan dokumentere at agurken får 14 dager lenger holdbarhet på grunn av en plastbit, er dette optimering. Og det virker det nå som vi er i ferd med å få gjennomslag for.

Fra 1. september i år ble det innført en forskrift for å regulere konkurranseforholdene i gjenvinningsbransjen. Forskriften krever at alle virksomheter som tilfører markedet mer enn 1.000 kg emballasje årlig må være tilknyttet et returselskap.

Det innebærer at det ikke lenger vil være mulig å være»gratispassasjer» i emballasjedugnaden.

Produsentansvaret øker
Bransjeavtalene som ble inngått med myndighetene på 90-tallet opphører ved årsskiftet, men optimeringsarbeidet og rapporteringen av dette arbeidet til myndighetene skal fortsette.

– Forskjellen er at ansvaret for dette nå hviler på produsenten, hvilket kan være både merkevareeier og emballasjeleverandører. Det er klart at dette arbeidet må samordnes, sa Yngve Krokann.

Kari Bunes, direktør i Emballasjeforeningen, minnet forsamlingen om at Norge er en del av et internasjonalt marked der en stor del av emballasjen på markedet er importert.

– Vi kan derfor ikke ha krav om at det innenlandske markedet skal være mer sirkulært enn den importerte emballasjen. Vi er en liten del av det internasjonale markedet, så det er heller ikke vi som skal legge føringen for sirkulær økonomi, sa hun.

Daglig optimeringsarbeid må rapporteres
Optimeringsarbeid pågår i de fleste bedrifter som en del av det daglige arbeidet. Men mange glemmer at de må fortelle myndighetene om hva de faktisk gjør for å forbedre emballasjen.

Martine Torget Hallset, Innovation and Product Development Manager i Smurfit Kappa Norpapp fortalte at konsernet har fokus på livsløp og forsøker å identifisere alle bidrag til emballasjeoptimering.

– Vi skal ivareta styrke og stableevne samtidig som vi optimerer emballasjebruken. Noen ganger kan et lokk bidra til å bevare styrken, sa hun.

For en leverandør av D-pak er det ofte ikke mulig å gjøre noe med F-pak. Men noen ganger er også Smurfit involvert ved prosjektering av nye pakkelinjer, og da kan de få gjennom endringsforslag på F-pak som gir en mer optimert emballasje totalt sett.

– Det er dyrt å omstille pakkemaskiner og ressurskrevende å implementere tiltak hos kunde, fastslo hun.

Nye krav til materialgjenvinning
Sjur Kvifte Nesheim representerte Grønt Punkt Norge og fortalte om hvordan innsamlingen av brukt emballasje er organisert for de forskjellige materialområdene. Han fortalte også litt om de nye kravene til materialgjenvinning som kommer i det revidert EU-direktivet.

– EU er opptatt av materialgjenvinning på grunn av klimagevinsten dette gir. Resirkulerte råvarer reduserer det totale utslippet. Vi får også lavere utslipp ved å klemme sammen flasker og bokser i butikk for resirkulering, enn ved ombruk av flasker som man drev med før.

Når det gjelder plast, er det en del emballasjeprodukter som ikke kan gjenvinnes med dagens løsninger. Det gjelder blant annet laminater og flerlagsfolie.

– Produsentene må øke andelen plastemballasje som kan gjenvinnes, og kommunene må øke innsamlingen, sa Nesheim.

Siden laminater og flerlagsplast er viktig for å øke holdbarheten på matvarer og dermed  redusere matsvinn,  pågår det også prosjekter som FuturePack der man ser på kjemisk gjenvinning av denne typen plastmaterialer, samt havplast.