EU jobber med nye regler for emballasje. Forslagene inneholder krav om ombruk av flaskeemballasje, altså at brukte tomflasker samles inn, rengjøres og brukes som flasker igjen. Det Norge drev med i stor stil tidligere. Det har ikke vært utbredt med panting i Europa.
I Norge har vi jo avviklet det meste av glassflasker når det gjelder brus, de glassflaskene som er igjen (for det meste på alkoholholdige drikkevarer) blir samlet inn i egne containere for å smeltes om og bli til andre produkter. Det samme med plastflaskene, de pantes, smeltes og blir til andre produkter. Av den grunn har vi byttet ut den tykke plasten som brusen var i tidligere, og erstattet den med tynnere, resirkulerbar plast.
Dette er en langt med miljøvennlig og bærekraftig løsning enn det forslaget som nå kommer fra EU går ut på. Det norske systemet sparte lagringsplass, transport, strømforbruk og vann.
Så langt har de færreste landene i Europa kommet, men nå jobbes det med nye regler. Det er bare at de nye reglene tilsvarer det gamle norske systemet, det vi har beveget oss videre fra.
– Vi har utviklet verdens trolig beste pantesystem, så dette vil være katastrofe for Norge, sier Lene Westgaard-Halle, næringspolitisk talsperson i Høyre til næringslivsavisen E24.
– Vi har et nytt og bedre system med mye høyere returandel enn andre EU-land. EUs intensjon er prisverdig, men å innføre det i Norge vil være ganske krise, sier Høyre-politikeren.
Norske miljømyndigheter «har på generelt grunnlag» støttet EU-kommisjonens forslag til ny emballasjeforordning. Kun ett av tre involverte EU-organer har tatt til orde for at land med velfungerende panteordninger kan få unntak.
