Handelen i Sveits har tatt for seg tre hardnakkede myter i spørsmål om emballasje og peker på hva menigmann kan gjøre for å handle miljøbevisst.
«Den som vil handle miljøbevisst, blir ofte barsk i blikket når emballasje kommer opp som tema; særlig når den består av plast. Men moderne plastpakninger er ofte bedre for miljøet enn de av glass, kartong og papir. Vi har tatt for oss tre hårdnakkede myter i spørsmål om emballasje og peker på hva menigmann kan gjøre for å handle miljøbevisst.»
Denne positivmeldingen stammer fra overraskende hold – ikke fra bransjen selv, som en skulle tro – men fra handelen – representert ved den store sveitsiske dagligvarekjeden Migros. I sitt ukentlige kundemagasin og på på sine nettsider kommer kjempen med gode tips og knekker tre kjente myter i disse dager.
Myte nr. 1: Næringsmiddelemballasje er en overflødig miljøbelastning
«Nei», sier Migros, «det stemmer ikke. Emballasjen har en viktig funksjon: Den beskytter maten og forlenger holdbarheten dens.
I tillegg bidrar emballasjen med bare en liten andel av miljøbelastningene hos en vare – som regel mindre enn fire prosent.
Miljøbelastende er fremfor alt sammensetningen av næringsmidlet. Emballasjen forhindrer altså det verste scenariet for miljøet, nemlig at matvarer forderves for tidlig.»
Myte nr. 2: Plastpakninger belaster miljøet mest
Igjen er Migros-svaret nei: «Ritignok belaster 1 kilo plast miljøet sterkere enn 1 kilo glass eller kartong. Men emballasjer av plast trenger i de aller fleste tilfellene betydelig mindre materiale.
Dermed er de altså vanligvis mye lettere.
Dette sparer ressurser og reduserer belastningene under transport. Slik blir for eksempel lette plastposer de mest miljøvennlige. Med et skifte fra kartongbeholdere til tynne plastposer reduserer vi i mange tilfeller egenvekten av emballasje med hele 65 prosent.»
Myte nr. 3: Bioplast ville helt sikkert være mye mer miljøvennlige
«Feil», sier Migros. «Bioplast forårsaker nå som før en større miljøbelastning enn originalplast. Årsaken er at de dertil aktuelle plantene trenger svært mye vann, gjødning, pestsider etc. Dessuten har bioplast ikke den samme rivestyrken som «vanlig» plast.
Det gjør at bæreposer av bioplast trenger 30 prosent mer materiale. Og sist, men ikke minst: Bioplast blir i all hovedsak produsert av næringsmidler som mais og sukkerroer.
Disse kan det fort bli mangel på, og den vekstflaten de trenger, er heller ikke tilgjengelig for mer matvareproduksjon lenger.»
Tips for å redusere emballasjemengden i hverdagen
Handelskjeden kommer også med tips om hvordan menigmann kan redusere emballasjemengden i hverdagen:
- Ha alltid en liten flerbrukspose i lomma eller veska slik at du alltid er rustet for innkjøp. Dette er også bra for pengepungen.
- Bruk alltid flergangsposer til frukt og grønnsaker.
- Velg alltid gjenfyllbare pakninger, for eksempel til vaskemidler og såpe. Lette posepakninger er mer økologiske enn esker av kartong.
- Bruk flergangsskåler i stedet for engangstallerkner i våre restauranter.
- Gå alltid tilbake til butikken med tomme plastflasker (drikkevareflasker av PET, plastflasker til melk, sjampo, vaskemidler og slikt)*.
* Mange norske kommuner har returordninger hjemme for plastemballasje fra husholdningene.
