På verdensbasis kaster forbrukere mat for 400 milliarder USD årlig. I Norge kaster vi mat for cirka 20 milliarder kroner. Noe må gjøres, sier Marit Kvalvåg Pettersen.
– I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på over 355 000 tonn, som tilsvarer cirka 20 milliarder kroner Det er en skremmende utvikling, som vi må gjøre noe med nå, sier Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker i Nofima.
Norske forbrukere kaster fullt spisbar mat
– Det er forstemmende å registrere at 61 prosent av norske forbrukere fortsatt kaster fullt spisbar mat, forteller Anne Marie Schrøder i Matvett AS.
– Vi må fortsette med nye og gode tiltak mot forbrukerne, dagligvarehandelen, matprodusenter og forskningsmiljøer.
– I matindustrien er matsvinnet på 21 prosent mens det i butikkleddet er på 17 prosent. Det er et tankekors at forbrukerne årlig kaster en av åtte bæreposer med fult spiselig mat rett i søpla.
Mange årsaker til matsvinn
På spørsmål om hvorfor det kastes så mye mat, svarer Kvalvåg Pettersen:
– Årsakene er mange men kan oppsummeres på følgende måte: Maten har gått ut på dato, den har mistet kvaliteten og er bortglemt i kjøleskapet. Vi kjøper for mye mat, lager for store porsjoner og kaster alle matrester.
– Her kan emballasjen gjøre en stor forskjell. Den beskytter og bevarer maten og bidrar til at vi kaster mindre. Det er mer skadelig for miljøet å produsere mat som kastes enn å emballere maten riktig, understreker hun.
Riktig merking av mat
– Vi må sørge for at matvarene er riktig merket, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.
– Vi må fortelle forbrukerne at maten ofte har lengre holdbarhet enn det utløpsdatoen antyder. Det er viktig at matindustribedriftene etterstreber å benytte emballeringsmetoder som sikrer høy kvalitet og riktig forbrukerinformasjon.
Det er mange singelhusholdninger i Norge og for sårbare produkter kan mindre pakningsstørrelser bidra til at det kastes mindre mat. Emballasjen er viktig, fordi den beskytter og sørger for god holdbarhet.
– Vi må blant annet informere om at holdbarheten på gulroten og brokkolien har vesentlig lengre holdbarhet når den er emballert, fordi det blant annet hindrer uttørking av grønnsakene, understreker Kvalvåg Pettersen.
Restekjærlighet
På spørsmål om hvordan Matvett skal klare å nå frem med sitt budskap til forbrukere, svarer Schrøder:
– Matbransjen, gjennom ForMat-prosjektet og Matvett har jobbet med holdningsskapende arbeid mot forbruker i over fem år og resultatene viser at trenden er i ferd med å snu og at folk er blitt mer bevisste, men at det fremdeles er mye å gå på.
– Det nytter ikke å rette pekefingeren mot forbrukere, vi må heller inspirere og bevisstgjøre, fortsetter Anne Marie Schrøder.
– Det handler om å heve kunnskapsnivået allerede på barneskolen. Vi må oppdra barna til å ta bedre vare på maten og unngå at de blir like dårlig som dagens voksne og småbarnsforeldre.
– Vi må skjerpe oss. Utnytt maten som er i kjøleskapet og fryseboksen før du kjøper nytt, sier hun avslutningsvis.
FAKTA om REforReM-prosjektet
Prosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn med kortnavnet REforReM er et tre årig næringsrettet innovasjonsprosjekt (IPN). Prosjektet ledes av BAMA.
Øvrige produsentdeltakere er Grilstad, Hallvard Lerøy/Sjømathuset, Lauvsnes Gartneri, Tommen Gram, RPC Packaging, BWL Maskin, Wipack, Døvigen og Lexit Group. I tillegg til Nofima deltar også Østfoldforskning som forskningspartner og Matvett.
Ulike matvarer trenger ulik emballasje. Dette prosjektet tar utgangspunkt i aktuelle matvarene for å finne de beste emballeringsløsningene. Grønnsaker, kjøttprodukter og fiskeprodukter er blant matvarene det skal jobbes med. Målet er at et par år frem i tid skal hver og en av oss kaste mindre mat, fordi de nyutviklede emballeringsteknologiene øker holdbarheten og forbedrer produktkvaliteten.
Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker.
1. Emballeringsteknologier for økt produktkvalitet og optimal holdbarhet
2. Forbrukertilpasset emballering
3. Miljø- og ressursdokumentasjon av nye løsninger
4. Kommunikasjon og formidling
