Klar for å ta imot din plastemballasje

Etter en lengre testperiode er anlegget i Indre Østfold nå i full drift, og klar for å ta imot plastemballasje fra store deler av Sunnmøre.

– Det er svært gledelig at den store mengden plastemballasje som Attvin samler inn, nå håndteres nasjonalt. Vi vet at majoriteten av plastemballasjen på markedet fortsatt havner i restavfallet, så vi håper at dette bidrar til økt utsorteringsvilje hos innbyggerne i regionen vår, så vel som andre steder i landet, sier daglig leder i Attvin, Øystein Solevåg.

Med Områ tar Norge et stort steg mot å håndtere plastavfallet vårt lokalt, noe statssekretær Kristoffer André Hansen i Klima- og miljødepartementet også påpekte da han åpnet anlegget.

– Områ er sirkulær økonomi i praksis. Nå blir det vår jobb å fylle det med innhold. Vi må sørge for at plasten kommer hit og ikke i restavfallet og til forbrenning. La dette anlegget være starten på en ny epoke for sirkulær plastemballasje i Norge.

Tar ansvar for eget avfall

På Områ finsorteres shampoflasker og plastposer fra hele landet i ti ulike kvaliteter, som HDPE, PET og PP. Dette blir til råvarer for gjenvinningsindustrien, enten i Norge eller Europa og sikrer at brukt plastemballasje får nytt liv.

– Områ er en milepæl for norsk avfallsbransje. Nå kan vi ta vi større ansvar for eget plastavfall lokalt, sier Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur.

Tidligere måtte all innsamlet plastemballasje fra Ålesund-regionen sendes ut av landet for sortering. Nå går plasten fra Attvin til Indre Østfold.

Mer ut av restavfallet

I 2024 kildesorterte innbyggerne i Ålesund, Sula, Giske, Sykkylven, Stranda, Fjord, Vestnes og Haram til sammen 7,6 kilo plastemballasje per innbygger. Potensialet er mye større. Tall fra Grønt Punkt Norge og Plastretur viser at hver nordmann i snitt har opptil 25 kilo plastemballasje hjemme i året. Det betyr at altfor mye fortsatt havner i restavfallet.

– Skal vi nå målene vi og norske myndigheter har satt for framtiden, må vi få mer plastemballasje ut av restavfallet og inn i kretsløpet, sier Ingvaldsen.

Hvordan skal vi klare det?

– Gjennom godt samarbeid og satsing på mer industri. Flere må kildesortere mer og all emballasje må være egnet for materialgjenvinning, sier Ingvaldsen.

Stor kapasitet

Plastretur-sjefen håper etableringen av Områ vil motivere flere til å kildesortere mer hjemme.

– Vi har alltid hatt full kontroll på hvor norsk plastemballasje havner. Nå går vi ett skritt videre. Vi fjerner feilsorteringer og håndterer ikke-gjenvinnbar emballasje lokalt. Dermed eksporterer vi ikke lenger plastavfall, men sender en finsortert plastråvare, sier Karl Johan Ingvaldsen. Han håper dette gjør det enklere for folk å velge plastinnsamlingen fremfor restavfallet når de står ved kjøkkenbenken.

Men forbrukerne trenger hjelp. Plastretur mener sentralsorteringsanlegg, som redder plast ut av restavfallet, er avgjørende. Selv om flere er planlagt, tar etableringen tid, tid Norge ikke har hvis vi skal nå gjenvinningsmålene for 2030.

– Områ har kapasitet til å ta imot 90 000 tonn plastemballasje i året. Skal vi fylle anlegget, må lokale og nasjonale myndigheter, næringslivet og bransjen samarbeide tett de neste årene, sier Ingvaldsen.

Tekst: Grønt Punkt Norge