![](https://packnews.no/wp-content/uploads/sites/4/2024/12/Holy-grail-1.jpg)
På AIPIA World Congress 2024 i Amsterdam presenterte Jan ‘t Hart, prosjektleder i AIM (European Brands Association), utviklingen av det interessante HolyGrail 2.0-prosjektet. Dette initiativet fokuserer på bruk av digitale vannmerker for å bedre sortere emballasjeavfall og fremme resirkulering av høy kvalitet. Det endelige målet er å bidra til den sirkulære økonomien.
– HolyGrail 2.0-prosjektet er et av de største samarbeidsprosjektene som noen gang har eksistert innen emballasjeavfall, understreket Jan Hart. Initiativet er støttet av mer enn 160 bedrifter og organisasjoner fra hele verdikjeden for emballasje.
– Målet vårt er å demonstrere den tekniske og økonomiske gjennomførbarheten til digital vannmerketeknologi og bevise at denne teknologien kan revolusjonere avfallshåndteringen.
Kraften til digitale vannmerker
Digitale vannmerker er usynlige koder som er integrert i emballasjematerialer. Disse kodene kan leses av deteksjonssystemer, slik at avfallet kan sorteres mer presist. Jan ‘t Hart forklarer:
– Det unike med denne teknologien er at vannmerkene er på emballasjen overalt, slik at sannsynligheten for deteksjon er mye høyere enn med for eksempel QR-koder.
Prosjektet består av tre faser, hvor prototyper utvikles og testes i laboratorier, semi-industrielle miljøer og kommersielle anlegg.
– Vi er for tiden i fase tre, forteller Jan til Hart. Dette er den industrielle testfasen hvor vi anvender teknologien i stor skala, med det endelige målet å oppnå et teknisk beredskapsnivå på TRL 9, dvs. testet og klar for kommersialisering.
Et lovende resultat
HolyGrail 2.0 testresultater er lovende. I de første fasene oppnådde prototyper deteksjonsrater på 99 prosent og 95 prosent renhet.
– Disse tallene er eksepsjonelle og gir tillit til mulighetene til denne teknologien, sier Jan ‘t Hart. Han understreket at fase tre fokuserer på testing under realistiske forhold, med avfallsstrømmer fra Tyskland og Danmark.
– I de første testene har vi allerede oppdaget mer enn 2,4 millioner vannmerkede objekter, noe som understreker nøyaktigheten til teknologien.
Utfordringer og fremtidsplaner
Selv om resultatene er lovende, erkjente Jan ‘t Hart at utfordringene gjenstår. Fleksibel emballasje kan være vanskeligere å sortere på grunn av deres uregelmessige former, men tester viser at deteksjonsraten er høyere enn 99 prosent i fleksibel emballasje.
En annen utfordring er implementering av teknologien i stor skala.
![](https://packnews.no/wp-content/uploads/sites/4/2024/12/Lenor-codes.jpg)
– Vi samarbeider med gjenvinnere og merkevareeiere for å bygge en robust infrastruktur, sier han.
Pilotprosjekter vil bli lansert i Belgia og Tyskland i løpet av de neste to årene, hvor teknologi for sortering og resirkulering av stiv og fleksibel emballasje skal utvikles.
En digital fremtid
I tillegg til de tekniske aspektene, understreket Jan ‘t Hart viktigheten av digitalisering for sirkulær økonomi.
– Digitalisering er avgjørende for å få tilgang til riktige materialer og for å realisere en sirkulær økonomi, sa han.
Han understreket at HolyGrail 2.0 ikke bare er fokusert på vannmerker, den ser også på andre teknologier som gjenkjenning via KI-teknologi.
– Vi fortsetter å innovere og streber etter å gjøre emballasjekjeden fremtidssikker.
– Vi har bevist at denne teknologien fungerer. Nå er tiden inne for å skalere opp løsningen og sikre at vi kan oppfylle de ambisiøse europeiske resirkuleringsmålene.