Ingenting blir som det har vært, og endringene kommer fortere enn noen gang, skal vi tro foredragsholderne på «Uten Grenser».
Næringslivsdagen 2016 – i regi av Forskningsrådet og Aftenposten – hadde valgt temaet «Uten grenser» for årets konferanse. Og navnet var dekkende, med presentasjoner av grensesprengende teknologi, superintelligens, oppløsning av verdens grenser, roboter og Crispr, med mer.
Når livet kan automatiseres og redigeres
Svenske Anders Sandberg, som er forsker ved University of Oxford, satte listen tidlig, da han spurte salen om hvorfor vi jobber, når vi kan automatisere oss vekk fra jobb og fortsatt motta lønn? Svaret er at vi vil drive med noe meningsfylt, som for eksempel å fore maskinene med sunn fornuft.
Vedgard Kolbjørnsrud, seniorforsker i Accenture fortalte om et amerikansk firma som har en maskin i styret og tolket dette som et frampek.
– Ledere bruker mest tid på ting som maskiner kan gjør, mens det de bør bidra med er dømmekraft, erfaring, empati og sosial intelligens, sa han.
Genredigering med Crispr
Den nye genteknologien Crispr gjør det mulig å ta vekk og legge til gener på en billig og enkel måte, selv om det fortsatt er et forskningsverktøy. Sigrid Bratile Thoresen mener at teknologien kan gjøre det mulig med blant annet allergifrue matprodukter.
Genredigering er noe annet enn genmanipulering, men Kristin Halvorsen, nå leder av Bioteknologirådet, sa i den påfølgende paneldebatten at det verste som kan skje er at man setter i gang med genredigering i stor skala uten å ane konsekvensene.
Siri Kalvig snakket varmt om å bryte ned grensene mot fornybarsamfunnet, og mente at oljekrisen er den forstyrrelsen som skal til for å sette i gang ny vekst og innovasjon i Stavanger, trolig også i resten av Norge.
Tilbake til fremtiden
Kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen tror ikke fremtiden blir så dystopisk som pessimistene fremstiller den, men heller ikke så glansbildeaktig som optimistene tror. Men fremtiden blir også annerledes enn vi kan forestille oss.
– I den andre «Tilbake til fremtiden»-filmen fra 80-tallet var handlingen lagt til oktober 2015, og alt var nytt med flygende biler og motorsykler, men telefonsamtalen ble foretatt i en telefonkiosk, sa han som et bilde på fremtidsforståelsen.
Torbjørn Røe-Isaksen tror at fremtiden uansett vil kreve mer samarbeid uten grenser enn vi har i dag.
– Kunnskapsøkonomi betyr ikke flere forskere men at man blir flinkere til å ta i bruk ny kunnskap og får høyere kvalitet på utdanning og forskning. Vi henger etter når det gjelder å hente ut midler fra Horisont 2020, et program som vi betaler milliarder inn i, sa han.
Inspirasjon fra kriminelle
Amerikanske Alexa Clay er forfatter, foredragsholder og forsker. Hun har skrevet boken The Misfit Economy om hva næringslivet kan lære av kriminelle.
– Man kan hente inspirasjon for kriminelle metoder i tradisjonell økonomi. Det finnes ikke noe LinkedIn for det svarte markedet og hackere, men mafiaen var de første til å bruke franchise-virksomhet. Pornobransjen var først med strømmetjenester, sa Clay.
Hun mener at mange kriminelle lærer seg markedsferdigheter i fengsel og at man kan lære en del av risikohåndtering fra dem, siden de risikerer fengsel hvis noe går galt.
– Etablert næringsliv mangler hustler-instinkt og er altfor fokusert på privat eierskap. Piratkopister og plagiatmakere har skapt seg en næring ved å ignorere retten til privat eierskap, sa hun.
Vær forberedt på store endringer
Digital valuta som Blockchain og Bitcoin kan ifølge Simon Maccullum i NTNU tilintetgjøre bankene slik vi kjenner dem i dag. Idar Kreutzser i Finans Norge tror ikke på bankenes endelikt, men råder alle til å forberede seg på store endringer.
– Jeg tror vi får se større endringer de neste fem årene enn vi har sett noen gang før i historien. I dette ligger det betydelige muligheter både for finans og bedrifter, sa Kreutzser.
Han mener at eksisterende verdikjeder vil brytes opp og erstattes av andre alternativer. Drivkraften ligger i maskinvare og særlig i microchips, der nye løsninger tas vesentlig raskere i bruk enn tidligere.
– Vi må stå opp tidlig og være våkne for å ikke bli stående igjen på perrongen, sa finansmannen.
Antropolog Tian Sørhaug avrundet konferansen med å konstatere at fremtiden er grenseløs.
– Men vi har snakket om grenser hele dagen uten å definere hva grenser er. Grensene viskes ut, også mellom arbeid og fritid. Vi trenger noen grenser som beskyttelse og for å stimulere kreativiteten, sa han.
