I sommer fikk kunder i to Extra-butikker teste en ny pose til frukt og grønt som også kunne brukes til matavfall hjemme. En papirpose og en bionedbrytbar pose.
Resultatene viser at kundene er positive – 84 % brukte posen på nytt, og 92 % mente papirposen fungerte best.
Bakgrunn for prosjektet
Plastposer utgjør et betydelig forsøplingsproblem i Europa. I 2015 ble Plastposedirektivet vedtatt, med mål om å redusere forbruket kraftig. Innen 2025 skal forbruket ned til 40 poser per innbygger per år, et mål vi foreløpig ikke ser ut til å nå i Norge.
Også de aller tynneste plastposene skal vi slutte med. Det er poser som vi bruker til brød, frukt og grønt i butikken. Med Emballasjeforordningen skal slike poser forbys i 2030*. Fra 2030 vil det heller ikke være lov å emballere frukt og grønt under 1,5 kg i engangsplast. Hensikten er å redusere bruken av fossil plast.
I Norge bruker vi omlag 140 millioner tynne plastposer (plastposerapporten 2024) til frukt og grønt hvert år. Skal vi slutte å bruke disse posene må vi finne nye måter å gjøre ting på.
Dette prosjektet har utforsket en løsning som kan redusere behovet for de tynne plastposene, ved å bruke samme pose til frukt og grønt som til matavfall.
Én pose – to formål
På Extra Askerholmen ble plastposen byttet ut med en bionedbrytbar pose, og Extra Jevnaker en papirpose. Begge kunne brukes som matavfallspose i kommunens innsamlingsordning. Kundene fikk informasjon i butikk, og tilbakemeldingene fra kunder og ansatte i butikken har vært positive. Tiltaket oppleves som enkelt, forståelig og miljøvennlig.
–En pose som gjør to jobber, reduserer behovet for unødvendig plast. Det er oppløftende å se at små grep i butikk kan gi stor effekt, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.
Begge posene ble brukt på nytt til matavfall
I en spørreundersøkelse svarte 84 prosent at de hadde brukt posene på nytt til matavfall. Papirposen fikk best vurdering, hele 92 prosent opplevde at den fungerte godt både til frukt og grønt og til matavfall hjemme. Flere kunder ønsker at ordningen blir tilgjengelig i flere butikker, og peker på at god informasjon er viktig for å lykkes.
Ønsker felles bransjeløsning
Sylvia Lofthus, kvalitetssjef for emballasje i COOP Norge, sier at et mål med prosjektet har vært å skaffe et kunnskapsgrunnlag som på sikt kan bidra til en bransjeløsning.
– Resultatene er lovende og viser at dette kan være em retning å gå for å møte kravene i EUs nye emballasjeforordning (PPWR), sier Lofthus.
Hva skal til for at løsningen skal kunne tas i bruk i alle dagligvarebutikker?
– En sentral barriere er at kommunene i dag bruker ulike typer poser til innsamling av matavfall, med forskjeller i både materiale, størrelse og kvalitet. For å lykkes med en landsdekkende løsning må det etableres en felles standard og samordning mellom dagligvarebransjen og kommunene, slik at posene fungerer i hele verdikjeden – fra butikk til avfallsbehandling.
En kartlegging Mepex gjennomførte i 2022, viser at det er plastposer og bionedbrytbare poser som er mest brukt til matavfall. Kun 7 prosent av kommunene bruker papirpose. På Hadeland og Ringerike har de brukt papirpose til matavfall i flere år.
Ole Petter Løbben, daglig leder i HRA håper at flere kommuner følger etter.
– Biogassanleggene ønsker jo ikke plast inn i anlegget. Plast reduserer utbyttet i anleggene og representerer en betydelig forbrenningskostnad. Dessuten produserer biogassanleggene store mengder biogjødsel, der plast er uønsket. En slik endring er krevende, men med riktig utstyr (luftet kurv) og god kommunikasjon tror jeg de fleste kan få dette til, sier han.
Les hele rapporten og anbefalinger for videre arbeid her (pdf)
