Etter en liten tenkepause, drar Zero videre sitt prosjekt for å sette søkelyset på økt bruk av plast som ikke har fossilt opphav. Forumet har skiftet navn til «Forum for fossilfri plast», for å likestille resirkulert plast med plast som er laget av fornybare råstoffer.
Resirkulert plast var da også tema da rundt 30 mennesker var samlet for å oppdatere seg på emnet i Zeros lokaler på morgenen den 26. november.
Byttet navn
– Vi fikk noen innspill på at resirkulert plast er like bra som plast laget av fornybare råstoff, og det er vi jo enige i. Derfor har forumet byttet navn fra «Forum for fornybar plast», og vi har satt søkelyset på resirkulert plast på dette møtet, sa Marius Gjerset da han åpnet møtet.
Svein Erik Rødvik fra Grønt Punkt Norge fortalte at det i Norge omsettes 170 000 tonn plastemballasje årlig utenom pantesystemet. EU-direktivet og bransjeavtalene for plastemballasje er aktørene forpliktet til å holde materialene lengst mulig i omløp.
– Materialgjenvinning er det beste for miljøet. Gjennom våre landsdekkende returordninger samler vi inn plast fra husholdninger og næringsliv, og omlag 60 prosent av næringslivplasten og 80 prosent av husholdningsplasten materialgjenvinnes, fortalte han.
Mange bruksområder
Materialgjenvunnet plast brukes som råstoff til en lang rekke produkter, og det er etterspørselen som bestemmer hva den skal bli til.
– Det er ikke noe mål om at brukt matemballasje skal bli til ny matemballasje, for gjenbruksmarkedet er stort, sa Rødvik.
Mens gjenvinningstallene er gode for folie, er hard plast (spylervæske) og EPS (støtte for elektriske apparater) de mest problematiske plasttypene. Grønt Punkt Norge vurderer nå å sette opp kverner for hard plast rundt om i landet, for å slippe å frakte så mye luft.
– Fiskekasser i EPS blir gjenvunnet, mens EPS som brukes som støtte for elektriske produkter er vanskelige å få tak i, sa Rødvik.
Nedbrytbar plast er uønsket
Nedbrytbar plast er det aller største problemet for det bestående retursystemet for plast. Så lite som 0,1 prosent innblanding av nedbrytbar plast kan ha negativ innvirkning på sluttproduktet.
– Det er mulig å sortere ut nedbrytbar plast fra husholdningsplast, men den er ofte uønsket også i kommunale komposteringsanlegg, da det tar for lang tid før den brytes ned, sa Rødvik.
Det han ønsker seg er økt materialkunnskap og økt samarbeid i verdikjeden.
– Jeg ønsker også at det stilles krav til design for gjenvinning og emballasjeoptimering. I dag er det ofte markedshensyn som vinner ved design av emballasje, siden den kun er en del av selve produktet, fastslo Rødvik.
Håper på eget gjenvinningsanlegg i Norge
Infinitum drifter panteordningen for drikkeflasker og – bokser med pantemerke. Administrerende direktør Kjell Olav Maldum støtter Rødvik i at det bør stilles krav til gjenvinnbarhet ved design av emballasje.
– Rigid godkjenning gir høyverdig gjenvinning. Hos oss har vi tettere integrering i verdikjeden og kan dermed stille krav til leverandørene om hvordan flasker og bokser må være, sa Maldum.
Infinitum samler inn om lag en milliard bokser og flasker som i dag gjenvinnes i Sverige og Tyskland. Dersom alt kommer på plass slik Maldum håper, vil Infinitum ha på plass et gjenvinningsanlegg ved siden av sitt eget anlegg på Fetsund i 2017.
Mens PET-flasker blir til nye PET-flasker, med inntil 70 prosent innhold av resirkulert PET, blir aluminiumboksene i første omgang til vinduer. Men det kan godt hende de blir bokser i et senere liv.
Ønsker incentiver for økt gjenbruk
Maldum sier at dagens lave oljepriser gjør jomfruelige materialer like billige som resirkulerte. Han ønsker seg derfor incentiver som kan stimulere til økt gjenbruk av materialer.
På musikkfestivaler konsumeres store mengder mat og drikke, og arrangørene har gått i bresjen for å bruke engangsglass. Ifølge Linnea Svensson i Greener Events er dette et særnorsk fenomen, da resten av Europa benytter gjenbruksemballasje.
– I Sverige har man for eksempel servert øl på PET-flasker som samles inn og gjenvinnes. Det hadde vært fornuftig om bryggeriene kan se på tilsvarende løsninger så man slipper å helle over i glass, sa hun.
Også Elisabeth Magnus i Svanemerket ønsker å slå et slag for økt bruk av resirkulert plast. – Vi stiller krav til at en andel av materialet skal være fornybart eller bestå av resirkulerte materialer, sa hun.
