Prosjekter som SirkulærPlast viser veien videre, mens BASF og Nestle investerer store bløp i gjenvinning og resirkulert innhold i matemballasje.
Torsdag 26. mars gjennomførte Zero digital utgave av Forum for fossilfri plast, med Østfoldforskning, Nestle, Digitaliseringsdirektoratet og BASF som foredragsholdere.
SirkulærPlast
Etter en innledning fra Sindre Stub, rådgiver for fossilfri plast og materialer i Zero, fikk Cecilie Askham, seniorforsker i Østfoldforskning, presentere forskningsprosjektet SirkulærPlast.
Berry, Biobe, Clariant, Grønt Punkt Norge og ROAF er blant deltakerne.
Visjonen i prosjektet er at industri og designere i en sirkulær økonomi vil ha tilgang til kunnskap og materialer som gjør dem i stand til å benytte resirkulert råstoff i nye produkter.
Prosjektets mål er å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 prosent. Gjennom forskningsprosjektet har man avdekket noen utfordringer som gjør gjenvinning vanskelig.
Antioksidanter må til
For å kunne resirkulere plastmaterialer flere ganger må de inneholde tilstrekkelig med antioksidanter. Men det viser seg at jomfruelig plast gjerne inneholder svært lite antioksidanter. Årsaken er at kundene presser prisen, og dermed blir bruk av kostnadsdrivende additiver redusert.
Les mer om dette på nettsidene til Grønt Punkt Norge og Østfoldforskning.
Cecilie Askham kunne fortelle om flere utfordringer:
– Det er forskjell på PP som brukes i sprøytestøping og PP som brukes til formblåsing. Resirkulert PP blir laget av en blanding av disse typene, og det er en utfordring. Skal man lykkes må ikke forskjellige typer plast blandes i gjenvinningen, sa hun.
Hun tror at det krever en dyp transformasjon av tenkesett og praksis for å få til sirkulær økonomi. Trolig må også økonomisk incentiver inn i bildet.
Verdkjedeperspektiv er viktig
– Jomfruelig plast vil trolig bli enda billigere, mens resirkulert plast ikke vil bli det. Det er viktig at innkjøpere forstår dette. Vi ser dessuten at det er en miljøgevinst ved å gjenvinne, og aller mest dersom dette gjøres i Norge. Det gir også norske bedrifter bedre tilgang på resirkulert plast.
Hun ba også leverandører av resirkulert plast melder seg til Grønt Punkt Norge slik at de kommer med på deres oversikt over leverandører av resirkulert plast.
– Verdikjedeperspektiv er kjempeviktig. Man må være villige til å inngå samarbeid og til å bruke litt ressurser. Dessuten trenger man mer kunnskap om hvilken kvalitet som er akseptabel for resirkulert plast.
BASF investerer i pyrolyse
Nestemann ut var Dr. René Backes, Business Development Specialist Renewables i BASF, som har tatt mål av seg å være en leder i bærekraftig utvikling.
– For å oppnå dette må vi frakoble CO2 fra den organiske veksten, sa Backes.
– Som en global aktør med produksjon i mange land, finnes våre produkter i alle typer varer som inngår i folks hverdag.
Massebalanse
BASF har startet med å feie for egen dør ved å redusere utslipp av drivhusgasser i egen produksjon. I sine produkter satser BASF på massebalanse, der organiske molekyler blandes med råolje som råvarer.
– Ved hjelp av syntetisk nafta kan vi levere et sluttprodukt som har de samme egenskapene som kundene er vant til. Dette er viktig. Dessuten kan vi levere dette i store volumer.
BASF har blant annet kjøpt seg opp i norske Quantafuel som starter kjemisk gjenvinning av brukt plastemballasje ved hjelp av pyrolyse i en ny fabrikk i Skive i Danmark.
– Vi i BASF støtter Quantafuel og vil bruke disse produktene i vår produksjon og utvikle nye produkter.
Valgene vi tar har enorm påvirkning
Kommunikasjonssjef Axel Heiberg-Andersen i Nestle Norge fortalte om satsingen morselskapet er i gang med.
– Nesle investerer for å skape et marked for resirkulert plast godkjent som matemballasje. Vi etablerer også et fond som skal investere i spennende selskaper med nye løsninger.
Nestle er verdens største matvareselskap. Det innebærer at de valgene de tar har enorm innvirkning på folks helse og hvordan de har det, samt på miljøet.
– Det er et stor ansvar, men det gir også mange muligheter.
Vil skape et marked for resirkulert matemballasje
Nestles visjon fra 2019 er at konsernet skal nå netto nullutslipp innen 2050 og at all emballasje skal være resirkulerbar eller gjenbrukbar i 2025.
– Dette er ikke nok til løse plastutfordringen. Derfor annonserte vi i januar i år at vi skal lede utviklingen i å skape et marked for resirkulert plast. Vi skal også bidra til å akselerere utviklingen av innovative emballasjeløsninger.
Nestle har øremerket mer enn 23 milliarder kroner med dagens kurs frem mot 2025 for å realisere denne planen. Siden Nestle produserer mat og drikke bruker de lite resirkulert plast på grunn av kravene som stilles til matkontakt.
– Halvparten av de øremerkede pengene skal derfor gå til å skape et marked fore resirkulert plast som er godkjent som matemballasje. I dag er denne både dyrere og mindre tilgjengelig enn fossilbasert plast.
En av utfordringene har vært at ingen har vært villige for å betale mer for den resirkulerte plasten. Det er Nestle nå.
– Vi skal kjøpe inn to millioner tonn resirkulert matemballasje de neste fem årene. Med det gir emballasjeleverandørene den tryggheten de trenger for å investere i kunnskap og kapasitet. Vår forpliktelse reduserer deres risiko, og kalkylene blir helt annerledes enn hva de var før, når de vet at de får avkastningen på denne plasten.
Opprustning av fabrikker og investeringsfond
Nestle har beregnet at dette vil redusere bruken av fossil plast i deres emballasje med en tredel. Det er først og fremst PE og PP som skal gjenvinnes. 50 prosent av plasten i PET-flaskene skal også være resirkulert innen 2025.
– Nesten fem av de nevnte 23 milliardene skal gå til opprusting av fabrikkene våre. Nesten like mye skal gå til et fond som skal invester i oppstartsselskaper med innovative emballasjematerialer og – løsninger.
I fjor opprettet Nestle også et forskningsinstitutt for emballasje i Lausanne. Dette vil spille en viktig rolle for utvikling og testing av emballasje. Ifølge Heiberg-Andersen vil fondet og instituttet samarbeide.
– Hensikten er å gjøre store investeringer som bidrar til at overgangen til sirkulærøkonomi kan fremskyndes. Det er vår ambisjon. Plast kommer fortsatt til å spille en viktig rolle for oss når det gjelder å levere trygg mat og redusere matsvinn. Men vi vurderer andre alternativer.
Innkjøpsmakt
På seminaret var det også et innlegg av Elisabeth Sandnes i Digitaliseringsdirektoratet, som fortalte om hvordan offentlig innkjøp kan fremme grønt skifte.
