Et internasjonalt forskningsprosjekt har undersøkt forbrukernes vilje til å kjøpe produkter som ikke er perfekte, for å spare penger og miljøet. Folk er skeptiske.
Det internasjonale programmet ble startet av sju institutter i fem land, deriblant Nofima i Norge, med oppgave å forstå barrierer og tiltak for å akseptere suboptimal mat.
Analyser, tester og eksperimenter
COSUS (Consumers in a susbtainable food supply chain: Understanding barriers and facilitators for acceptance of suboptimal foods) ble startet i juni 2014 av sju instituter fra Norge. Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige.
Prosjektkoordinator for COSUS, Marije Oostindjer, fortalte at det har vært gjennomfør analyser, eksperimenter og tester i verdikjeden. Formålet var å undersøke om forbrukere og leverandørkjeden kan akseptere og bruke produkter som ikke er helt perfekte og dermed redusere matsvinnet.
– Dagens forbrukere aksepterer ikke mat som ikke er perfekt, og 30 prosent av matsvinnet kommer i butikkene, sa Marije Oostindjer.
Suboptimal mat har vært et tema i COSUS, i likhet med mat som nærmer seg eller har passert utløpsdato. Og selv om seminaret hos Nofima markerte slutten på prosjektet, er det fortsatt noen prosjekter som ikke er ferdige.
Norsk undersøkelse
Valerie Lengard Almli, forsker ved Nofima fortalte forbrukerne er forskjellige og at forskjellige forbrukere kan treffes på forskjellige måter.
På Forskningstorget i Oslo i 2015 viste Nofima frem rare grønnsaker for forbrukere for å sjekke om forbrukere kunne tenke seg å spise slik mat for å spare penger og redde miljøet.
– 396 deltakere ble spurt om å beskrive suboptimale frukt og grønnsaker, men det viste seg at vårt budskap om å spare penger og miljø ikke hadde noen virkning, fortalte hun.
– Vi spurte dem om de ville spise sånn mat, og det sa de at de ville, dersom den ble servert til dem.
Men de vil altså ikke kjøpe den i butikken.
Kampanjeforsøk
600 forbrukere ble delt inn i tre grupper som fikk tilsendt en brosjyre i posten. 200 mottok i tillegg en kjøleskapsmagnet med budskapet; ikke kast brukbar mat. I tillegg ble det opprettet en nettside og egen side på Facebook.
– Til slutt ble de bedt om å svare på et spørreskjema. Det viste at jo mer de deltok i, jo mer var de villige til å endre atferd. Men funnene var likevel ikke som ventet. Kampanjen hadde ingen effekt på suboptimale valg, og ingen effekt på selvrapportert atferd.
Valerie Lengard Almli fortalte også at 21 forbrukere fikk presenterte bilder av suboptimale produkter der øyebevelgelsene ble registrert med eye tracker. Her viste det seg at bilder som tydelig viste hvor mye rabatt som blir gitt på suboptimale produkter hadde best effekt.
– Merkingen er avgjørende, fastslo Almli.
Stor undersøkelse i alle fem land
Ilona de Hooge fra Wageningen University i Nederland fortalte om en stor undersøkelse som ble gjennomført blant 4520 forbrukere i Danmark, Tyskland, Nederland, Norge og Sverige.
– Vi ba dem vurdere hvor mye rabatt de ville ha for å velge et subopimalt produkt. Vi spurte også hva de ville gjøre hjemme, fortalte de Hooge.
Forbrukerne ble blant annet presentert for epler med klemmerker, bøyd agurk, produkter med ødelagt emballasje, knust kjeks og to kartonger med melk med nøytral emballasje, der den ene gikk ut på dato samme dag, mens den andre hadde en uke igjen.
Velger vekk suboptimale produkter
– Folk velger ikke suboptimale produkter i butikken, men de er litt bedre til å spise produkter som har fått skader hjemme. Type skade har betydning. En bøyd agurk har lite å si, men ingen vil ha et eple med et lite merke i. Folk ville ha 70 prosent rabatt for å kjøpe dette.
Det viste seg også at yngre mennesker er mer tilbøyelig til å kjøpe suboptimale produkter enn eldre.
Ilona de Hooge sier at de identifiserte fem forskjellige kundegrupper:
1. De involverte vil helst spise ute og ser på måltider som sosiale begivenheter. De er opptatt av matkvalitet og velger derfor ikke suboptimale produkter
2. De som ikke involverer seg bryr seg verken om mat eller matsvinn og er gjerne unge menn som gir blaffen. De velger ikke suboptimal mat
3. Prisorienterte bruker pris som enste kriterium og kjøper de billigste produktene hver dag, uten å planlegg. Denne gruppen velger ofte suboptimale produkter
4. Planleggerne planlegger innkjøp på ukesbasis, og er ofte elder kvinner som lager maten selv hjemme. De vet hvordan mat skal behandles og velger ofte produkter med visuelle skader
5. De som ikke bryr seg om hva maten koster og velger kun de beste produktene. Er gjerne eldre mennesker med høy inntekt.
– Gjennomsnittlig vil folk ha halv pris på suboptimale produkter. Unge forbrukere og forbrukere som både handler og lager mat, bruker oftere suboptimale produkter, konkluderte Ilona de Hoode.
Se den norske nettsiden for COSUS
