Jorunn Nilsen leder Futurepack som skal utvikle ny emballasje basert på sirkulær økonimi. Samtidig må man se på det totale avfallsbildet ved valg av emballasje.
På et møte i Forum for fossil plast hos Zero før påske ble det fra salen uttrykt bekymring for at fokuseres for mye fokus på emballasjens miljøpåvirkning, mens man glemmer det totale avfallsbildet.
Viktig å se det totale avfallsbildet
Matvarer krever emballasje som beskytter den godt for at kvaliteten skal være god over tid. Forskningsresultater viser at økt holdbarhet bidrar til redusert matsvinn.
Dersom man velger å gå over til emballasje som ikke beskytter matvarer like godt, kan man ende opp med en kraftig økning i matavfallet. Og siden matproduksjonen har et mye høyere klimaavtrykk enn emballasjen, kan ønsket om å forbedre miljøet ende opp med en forverring.
Lars Brede Johansen i Grønt Punkt Norge minnet forsamlingen om at potensialet for klimagevinst er størst ved resirkulering av materialer som er lagret i bygninger og infrastruktur.
– Det snakkes veldig mye om emballasje, men i denne sammenhengen er den relativt kortlivet, sa han. Det er også en grunn til at det brukes mye plastemballasje. Ser man på energibruken ved produksjon av forbrukervarer, utgjør emballasjen veldig lite.
– På den andre siden bidrar emballasjen til å redusere matsvinn, sa han.
Skal finne andre løsninger for matemballasje
Grønt Punkt Norge tror det vil være mulig å nå høye tall for materialgjenvinning av plastemballasje.
– Plastemballasje skal være sirkulær, og der andre forhold, som for eksempel reduksjon av matsvinn tilsier at man må bruke emballasje som er vanskelig å gjenvinne, skal vi finne andre løsninger, som for eksempel kjemisk gjenvinning.
Johansen er skeptisk til differensierte vederlagssatser basert på graden av fossilfritt innhold da dette vil komme dårlig ut for den beste matemballasjen.
Una Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne sa seg enig i at matsvinn er et stort globalt problem. – Men det forteller meg at vi likevel kan starte med de tingene vi kan gjøre noe med. Miljøpartiet ønsker for eksempel et forbud mot mikroplast.
IKEA har sagt at fra 2020 skal all plast de bruker enten være resirkulert eller fornybar. De har allerede erstattet EPS med bølgepapp og benytter gjenvunnet PET. Kjøkken lages nå av resirkulert tre og plast, mens skuffefronter lages av resirkulerte halvlitersflasker.
FuturePack
Etter et initiativ fra Grønt Punkt Norge ble forskningsprosjektet FuturePack startet opp for å utvikle morgendagens emballasje i sirkulær økonomi basert på norske råvarer.
– Prosjektet skal utvikle kunnskap om produksjon av biobaserte råvarer i Norge, som skog, marine og restmaterialer, sa Jorunn Nilsen i Norner, som er prosjektleder for FuturePack.
Norner skal samarbeide med industrien og andre forskningsinstitutter. De andre deltakende instituttene er Nofima, Papir- og fiberinstituttet (PFI), Østfoldforskning og NTNU IKP.
Industribedriftene som deltar i prosjektet og støtter dette økonomisk er: Bama, BEWI, Elopak, Grønt Punkt, Norgesgruppen, Nortura, ROAF og Tine. En internasjonal rådgivende styringsgruppe består av Ineos, Unilever og EPRO.
Prosjektet finansieres gjennom Forskningsrådet i BIA- programmet (Brukerstyrt Innovasjons Arena) samt bedriftene som deltar.
Infinitum ønsker avgift på drikkevareemballasje
Kjell-Olav Maldum, adm.dir i Infinitum som samler inn flasker og bokser med pant i Norge, har gjentatte ganger sagt at han ønsker at dagens engangsavgift for drikkevareemballasje skal erstattes med en materialavgift som kan differensieres etter grad av miljøvennlig material i emballasjen.
– Er innholdet av fossilfritt råstoff 100 prosent, skal avgiften være null, mens man betaler full avgift hvis råstoffet kun er fossilbasert, sa han på Forum for fossilfri plast hos Zero før påske.
Han ønsker samtidig at miljøavgiften skal fortsette da denne stimulerer til høy innsamling. Ifølge Maldum kan materialavgiften innføres 1. juli 2017, dersom politikerne vil.
Komplisert problem
Odd Henriksen (H), som sitter i Energi og miljøkomiteen på Stortinget, sier at det er tverrpolitisk enighet om at plast er et problem.
– Men det viser seg å være komplisert å gjøre noe med, fordi endringer på et sted skaper problemer andre steder. Vi har ventet på EUs Avfallsdirektiv og meldingen om sirkulærøkonomi. Vi har også sett på muligheten for å gjøre noe med pant og drikkevareemballasje, sa han.
Men foreløpig er ingenting vedtatt. Henriksen sier at plast må håndteres på en annen måte enn i dag, med internasjonale løsninger. Han mener også at oppgavene er for store for kommunene å løse alene.
– Som parti er vi ikke glad i avgifter, men det kan være lurt å bruke avgift for å endre atferd. Det er uansett Finansdepartementet som avgjør avgifter, sa Henriksen.
